Selskapet NOAH vil etablere ett av Europas største giftdeponi for farlig avfall i Dalen gruve i Brevik, som ifølge Miljødirektoratet skal være godt egnet for dette. Planene møter derimot motstand fra flere hold, deriblant en rekke eksperter og lokale aksjonsgrupper. I hvilken grad har enkeltmennesker og motstandere mulighet til å engasjere seg og påvirke slike saker?

Giftdeponi i Brevik

Båthavna ved Norcem.

Store uenigheter om giftdeponi

Kalksteinsgruvene tilknyttet sementfabrikken Norcem i Porsgrunn kommune skal etter planene motta betydelige mengder avfall, hovedsakelig flyveaske og svovelsyre, ca. 800 000 tonn pr. år. Mesteparten av avfallet kommer fra søppelforbrenningsanlegg og kullkraftverk i utlandet, og inneholder blant annet tungmetaller og diverse miljøgifter.

Gruvene drives av sementprodusenten HeidelbergCement, som vil inngå en avtale med NOAH om å bruke gruvene som giftdeponi for farlig avfall. Det anslås at verdien av deponiet kan være mellom 10 og 20 milliarder kroner. Det er derimot stor uenighet om hvorvidt gruvene er egnet til bruk for et slikt giftdeponi, og hvorvidt de ulike partene har rett til å inngå en slik avtale med tanke på eierskap av gruvene.

Både Miljødirektoratet og Bellona har gått ut og anbefalt gruvene som deponisted. I tillegg har direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro, tidligere uttalt i tidsskriftet GEO at gruvene “… har en geologi og hydrogeologi som gjør at deponeringen kan skje på en miljømessig forsvarlig måte”, til tross for at det på dette tidspunktet ikke finnes noen miljøfaglig utredning.

Frederic Hauge i Bellona mener at det finnes et klart behov for et giftdeponi, og at man må høre på lokalbefolkningens bekymringer, men at miljørisikoen er minimal. Nasjonale interesser bør derfor gå foran lokale, ifølge en uttalelse av Hauge i VG.

Giftdeponi i Brevik

Skisse over gruvene i Brevik.

 

Dette står i sterk kontrast til motargumentene fra forskjellige aksjonsgrupper og kritiske fagpersoner, som ofte er blitt beskyldt for å være usaklige og lite faktaorienterte. Aksjonsgruppen Vern om Grenland – nei til deponi har de siste årene lagt frem betydelige mengder informasjon, som stiller Miljødirektoratets utsagn i et annet lys.

Gruppen har blant annet politianmeldt Miljødirektoratet for å ha støttet seg til en miljøfaglig vurdering som ikke skal eksistere.

– Myndighetene bryter lover og regler når de har Brevik som førstevalg (direktoratets anbefaling, jou.anm.). Brevik skulle ha vært ute som alternativ for lengst, sier Knut Schüller i Vern om Grenland.

Ikke forsvarlig å etablere gruver

Sivilingeniør og ingeniørgeolog Bjørn Helge Kluver har mangeårig erfaring med design og oppfølging, inklusive tetteteknikk av undersjøiske tunneler og trykklager for gass og råoljehaller i oljeindustrien. Han har skrevet flere innlegg i mediene.

Blant annet har han i tidsskriftet GEO uttalt at “… gruvene ikke oppfyller et av hovedkriteriene for deponi …”, nemlig flatt terreng, og at vannstrømmene i gruvesystemet i kombinasjon med diffusjon vil bety forurenset vannstrøm ut i fjorden. “Dette vil skje i hundrevis av år via lekkasjeveier der det i dag lekker inn sjøvann”, ifølge Kluver.

Videre i et skriv til statsminister Erna Solberg sier Kluver at “… den positive trenden med et renere Grenland ville bli brutt og forurensingen av luft og sjø ville øke markant de nærmeste årene og langt inn i uoverskuelig fremtid”.

Plasseringen av giftdeponiet i Brevik vil dermed skape en miljømessig risiko som ikke kan aksepteres. Det tyngste av alle argumentene er likevel at anlegget ligger altfor nær bebyggelse og arealer der det oppholder seg og ferdes mennesker. Distriktet Grenland har lenge jobbet mot en renere fremtid, men det ser ut som det blir satt en stopper for dette. Brevik må allerede i dag forholde seg til store mengder utslipp, og innbyggerne har klaget over mye forurensning, lukt og støy fra sementfabrikken Norcem.

Giftdeponi i Brevik

Dagbruddet ved Norcem.

Kritikk blir ignorert

Tidligere partileder for By- og nærmiljøpartiet i Porsgrunn og medlem av Vern om Grenland, Jan Erik Parr, sier han er oppgitt over hvordan saken har blitt håndtert.

– Som aksjonist og politisk engasjert er kampen mot deponiet en stor prøvelse. For troen på at vi faktisk lever i et demokrati er vanskelig å opprettholde, sier Parr.

Han mener at aksjonsgruppen i stor grad har blitt ignorert av direktorat, departement, regjering, storting og medier.

– De som skal passe på at vårt demokrati fungerer, Norsk PEN, Fritt Ord, Norsk redaktørforening, Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, forholder seg alle tause og nekter å kritisere pressen, forteller Parr.

Hvorfor er det så lite respons fra myndighetenes og medienes side?

Det er tydelig at det finnes et behov for deponi, men Dalen gruve er nok ikke det beste alternativet. Det er ikke vanskelig å tenke seg at penger er en viktig faktor, noe som kan ha ført til at det har blitt lagt stort press på personer som skal ta beslutninger, både i det offentlige og private. Begrunnende skriv med varsel om miljø- og sikkerhetsbelastninger har gjennomgående blitt ignorert av departementer og direktorater.

Er det forsvarlig å bygge et giftdeponi som vil bli et problem for fremtidige generasjoner, når det eventuelt finnes andre alternativer?

Ifølge Bjørn Helge Kluver ville det vært langt mer fornuftig å designe nye gruver for slike deponier, eller forske på gjenvinning av de farlige bestanddelene og resirkulering, selv om dette vil koste mer. Myndighetenes handlinger gjør det tydelig at det er viktig å informere og engasjere seg i lokale saker, selv om det kanskje kan virke nytteløst.

Uansett hvilken side man ser saken fra – mange bekker små, gjør en stor å.