Gamle oppskrifter på hvordan livet skal leves har utgått på dato. Dagens ungdom skal bli voksne i et samfunn, som i dag er helt annerledes enn det samfunnet foreldrene deres engang vokste opp i.

bbVi lever i et forbrukssamfunn som hver dag, hvert minutt og hvert sekund påfører Jorda skade. Dagens ungdomsgenerasjon er annerledes enn den forrige og det er på tide at de lager sin egen oppskrift.

En oppskrift med gode råvarer og uten utløpsdato, med ingrediensene bærekraft, resirkulering, panting, økologisk mat og dyrevelferd.

Ungdommens rolle for samfunnsendring

Drømmen om en verden der menneskene, dyrene og naturen lever i harmoni utfordres og svekkes av et raskt endrende samfunn i en tilsynelatende endeløs globalisering.

Vårt moderne samfunn vil hele tiden konfrontere individet med ulike risikofaktorer som tvinger oss til å møte og takle problemene vi selv er ansvarlige for. Summen blir at det produseres en dyp usikkerhet i hvor dette bærer hen.

Vi vet at vi må gjøre noe med miljøet, men fellesskapsdimensjonen i det moderne samfunn er svekket, noe som fører til en opplevelse av å føle seg alene og uten tilstrekkelig kunnskap til å ta de ”riktige”valgene.

Ungdommen må komme på banen. Ungdom er agenter for sosial endring på grunn av sin løse tilknytning til dominerende kulturelle mønstre. Gjennom å leve i fellesskap seg i mellom, skaper de unge sin egen offentlighet med samvær og kommunikasjon. I denne offentligheten utvikler de sin egen identitet gjennom humor, slang, musikksmak, felles verdier, idoler, og et eget syn på framtiden, og hva som representerer det gode liv.

Nøkkelen er kunnskap

Ungdommen er framtidens sentrale målestokk for hva som er lovlig, positivt og normalt. Det bærer med seg et stort ansvar for Jorda vår. Det ansvaret er de villige til å ta, men det krever også at en del av dem må konsumere grunnleggende miljøkunnskap. De må vite hva som kan gjøre med dagens utfordringer, og de må vite effekten av miljøvennlige valg.

Og så må det videreføres til enda flere. Da er hinderet passert. Da sitter vi igjen med en generasjon med gode miljøholdninger, og effekten vil være stor. Men hvor skal kunnskapen komme fra?

speil
Ettersom ungdom fortsatt er vevet inn i voksensamfunnet med mange sterke tråder, vil miljøkunnskap og føringer fra foreldre, idoler og utdanningsinstitusjonen være spesielt fruktbare. De få som bærer på kunnskap må være flinke til å videreformidle og utdanne. En femtenåring har mye lettere for å endre vaner enn en sekstiåring, og det må vi dra nytte av.

Når flere ungdommer opparbeider seg gode miljøholdninger, vil den sosiale ringvirkningen påvirke flere til å resirkulere, pante, kjøpe secondhand og spise mindre kjøtt. Det vil bli den enkle og naturlige normalen. Ungdommen føler tilhørighet og solidaritet til jevnaldrende og deres egen offentlighet, og sammen må de utvikle en fasit på hvilke miljøvalg som er riktige.

Fra risikosamfunn til et bærekraftig samfunn

Unge mennesker har altså en stor betydning for utviklingen av kultur og samfunnsmønstre enn det vi kanskje tror. De er kompetente aktører som har en enorm påvirkningskraft ovenfor hverandre og framtidens samfunn.

Hvis vi legger til grunn for at ungdom er et speil inn i framtiden, tror jeg at vi kan se en endringsprosess i miljøbevissthet. Holdningene og atferden kommer deretter. Ungdomstiden i det moderne samfunnet blir historien om de mange mulighetene. Men også historien om hvordan ungdommen klarte å redde kloden vår.