Hvorfor skal man vise fram sin syke labrador eller hva man spiser til lunsj? Vi blir flere og flere som verner om privatlivet og logger ut av Facebook.

Infinitum_utfallFor 19 år siden søkte den berømte hip hop-produsenten Dr. Dre etter en plass for å spille inn en video sammen med Tupac Shakur. Dre og regissøren Hype Williams reiste rundt i Nevada-ørkenen, der de plutselig støtte på en gruppe mennesker som produsenten i ettertid beskrev som «en gjeng galne, nakne motherfuckers».De to hiphoperne hadde, uten å vite om det, havnet midt i den såkalte Burning Man-festivalen, en festival som da var mest kjent for at deltagerne for det meste bestod av akkurat den typen folk som Dr. Dre nevnte, og for at det ikke kostet noe, og kun handlet om å oppleve noe som alle bidro til like mye.

Selv forsto ikke Dr. Dre hvorfor evenementet var gratis, og han ga uttrykk for at han ønsket å overta hele opplegget.

Soloplater, samarbeidet med Eminem og framfor alt hodetelefonenes Beats by Dre skulle komme til å gjøre ham rik. Og hans reaksjon på festivalen forteller virkelig om sann entreprenørånd. For nesten to tiår senere er Burning Man større og mer populær enn noensinne. Festivalen løftes stadig fram som det beste eksempelet på en eksplosjonsartet trend – der det gjelder å treffe virkelige mennesker – ute i virkeligheten – og å gjøre ting sammen med dem. Uten nødvendigvis å være tilkoblet. Og de som går i bresjen, er ikke trøtte førtiåringer som har gått lei av Facebook. Det er den unge generasjonen; mennesker som knapt var født under Dr. Dres utflukt til Nevada-ørkenen. For til forskjell fra de eldre generasjoner som helt har mistet kontrollen over hva de deler på Facebook, har de yngre (som oftest) et betydelig mer modent syn på hvordan sosiale medier skal håndteres.

Men hvorfor har virkeligheten gjort comeback?

 Med jevne mellomrom uroer eldre generasjoner seg over unges bristende forståelse for hva som legges ut på Facebook, Twitter og Instagram. Men egentlig handler det mest om at mennesker helst beskylder andre for å ha de trekkene som de misliker mest hos seg selv. Folk over 25 deler tilsynelatende uhemmet, og uten et øyeblikks refleksjon, barnebilder, at de klør i rumpa, har angst, kjenner hat samt bilder av stekte pølser. Ingen ting synes å være for privat eller uinteressant til å dele.Undersøkelser viser takk og pris at yngre generasjoner har bedre nettvett. For som en akkurat fylt 20 år gammel venn nylig uttrykte det: «Hvorfor skal jeg vise frem livet mitt og hva jeg gjør absolutt hele tiden? Det er jo helt verdiløst. Hvor tok integriteten veien? Facebook er for gamlinger …»Dette sitatet sier at det er i ferd med å skje en holdningsendring, og den kommer fra de yngre.Fremfor alt er de bevisst på risikoene med nettet. En rapport fra Pew Internet and American Life viser at yngre internettsurfere er de som oftest foretar søk hjemmefra (og nei, dette gjelder virkelig ikke bare porno). Et annet selskap, Harris Interactive, viser at 78 prosent av de yngre synes det er viktig
å verne om privatlivet på nettet og i sosiale medier. Bare 59 prosent av de over 35 år brydde seg. Og Jacqui Cheng, foreleser og redaksjonssjef i Ars Technica, forteller at de unge studentene som hun jobber med, i mange tilfeller sletter Facebook-kontoen sin fremfor å logge ut. Dette gjør selskapets registreringer betydelig vanskeligere. De unge var også skeptiske til å knytte GPS-posisjoner til bildene sine på telefonen.

Bare det faktum at du er paranoid betyr ikke at du ikke er forfulgt, som Kurt Corbain sang samtidig som bruken av internett begynte å bre seg.

 Tidligere i år foretok den amerikanske journalisten Matt Honan en test. I løpet av to dager likte han absolutt alt han så på Facebook.I en like underholdende som skremmende artikkel i avisen Wired redegjorde han for hva som hendte. På bare 48 timer hadde nyhetsoppdateringene hans helt endret karakter. Han var nå en politisk ekstremist – på både høyre- og venstresiden, og flere av vennene hans tok kontakt og spurte hva som foregikk. Artiklene og reklamene som han likte, dukket jo også opp blant deres oppdateringer.Ikke så rart at tenåringenes aktiviteter på Facebook sank i fjor, ifølge en (i og for seg nokså kritisert) rapport fra Global/Web Index i fjor. I stedet så man en klar merbruk av Snapchat – som økte med over 60 prosent i tredje og fjerde kvartal i 2013.Snapchat er sant nok et sosialt medium, men der forsvinner jo innholdet kun kort tid etter at mottager har sett det. Det blir altså mer direkte, og mer personlig. Unikt. Og kun for øyeblikket. Det handler om eksklusivitet, å få kjenne seg utvalgt og bli vist tillit – og ikke bare være en deling ment for bekjente og bekjentes bekjente (og i visse tilfeller til og med de sistnevntes bekjente). Eksklusivitet er ifølge flere og flere nå den store, nye trenden. Å tilhøre hemmelige grupper og fora, å møtes i det virkelige livet og være en del av naturen.Ja, naturen.Å være hipster er ikke lenger kun å ha peiling på musikk. Instagramoppdateringene fra unge i Portland (fortsatt USAs aller hippeste by) består nå mer av naturbilder fra de ulike turområdene i nærheten av byen. Friluftsklær som Patagonia og Poler konkurrerer nå på like fot med klassisk mote.Burning Mans konsept har vært at hver besøkende bidrar til å skape festivalen. Man er ikke bare et passivt publikum – hver deltager skal gi noe (og det skal være noe ekte og virkelig, i motsetning til å dele noe på Facebook eller retweete). De har også (lenge) avstått fra wifi, og man har ikke fått legge ut bilder på sosiale medier. Burning Man dreier seg om det som hender der og da. Folk skal ikke føle seg overvåket. De skal få uttrykke seg på en måte som de formodentlig ikke kan i hverdagen. Interessant nok, så har de den siste tiden dratt enormt mye folk fra Silicon Valley, teknologinerdenes paradis.I fjor reiste en av Facebooks storheter, David Moskovitz, dit og lovpriset festivalen, stemningen og det å dele ting i det virkelige livet. Med seg hadde han en venn, Facebooks legendariske grunnlegger Mark Zuckerberg.Moscovitz forklarte at han syntes at Zuckerberg hadde noe å lære der. Han kunne ha godt av å dele noe som var virkelig.