Det er begynnelsen av desember. Jeg ser ut av kjøkkenvinduet mitt. Det snør. Og jeg er så lettet. Etter flere uker med venting, er skisesongen endelig i gang!

Verdt å bevare. Snødekte fjell på Kvaløya.

Jeg bor på Kvaløya utenfor Tromsø. En av årsakene til at jeg flyttet hit, er fordi jeg er veldig glad i friluftsliv. Det er derfor jeg blir glad når det snør; det betyr at det blir skiføre. De lokale som har bodd her i flere år, eller kanskje hele livet sitt, har sett endringene i klimaet. Spesielt de som driver med friluftsliv eller jobber tett på naturen. De snakker om hvordan snøen før i tida kom mye tidligere, hvor mye tryggere det var på fjellet når snødekket var mer stabilt, og om skiføre helt ut i juli. Jeg blir bekymret når jeg hører dette. Spesielt når temperaturen øker over null grader og snøen blir til regn.

Men så dumper det snø igjen og jeg kan puste lettet ut.

Klimaendringer har konsekvenser for hele verden, og er allerede synlige flere steder. Her i Norge får vi mildere vintrer og krympende isbreer. Sommeren i Sør-Spania kan bli uutholdelig varm. Men det finnes fortsatt folk som ikke tror på klimaendringene. Hvordan kan dette være mulig?

Jeg hørte en setning på et klimaseminar i fjor; “Vi ser ut av vinduet for å vurdere effektene av klimaendringer”.

Jeg har tenkt mye på denne setningen og funnet at den til tider også gjelder meg selv. Jeg blir bekymret når det regner ute og glad når det snør.

Så om den gjennomsnittlige personen vurderer hvor bekymret han eller hun er for klimaendringene ved å se ut av vinduet, kan det da hende at bosted kan påvirke hvor miljøbevisst man er?

Hvis du bodde på Kiribati ville du følt effekten av klimaendringene hver dag. Kiribati er en liten øynasjon som ligger i det sentrale stillehavet. Kiribati, som mange andre små øynasjoner, er i fare av å synke på grunn av stigende havnivå. Derfor, hvis du bodde på Kiribati, ville du følt effekten av klimaendringene hver dag. Du måtte være forberedt til å bli en klimaflyktning i nær fremtid, og godta at barna dine ikke kommer til å vokse opp samme sted som deg selv. Du ville se ut av vinduet og se bølgene slå nærmere og nærmere mot huset ditt.

 

Det finnes fortsatt folk som ikke tror på klimaendringene. Hvordan kan dette være mulig?

Innbyggere i hovedstaden Tarawa bruker sandsekker for å beskytte sine hjem for stigende hav. Ekstrem flom og befolkningsvekst har skadet forsyninger av ferskvann og ødelagt dyrkbar jord.                                 Foto: Skjermdump The New York Times

 

I den andre enden av skalaen, har vi folk som bor i byer, langt fra vill natur. Byer tilbyr oss bekvemmelighet og aktivitet uten noen direkte link til miljøtilstanden. I filmen Racing Extinction blir bilder av rødlistede dyr reflektert på vegger av bygninger i noen av de største byene i USA. Filmskaperne av Racing Extinction gjorde dette fordi de mener at vi har for lite kontakt med naturen, og at vi derfor glemmer hvor mye vi faktisk trenger den for å overleve.

Det var veldig merkelig å innse at jeg er så lite vant til å høre fuglesang at jeg koblet lyden til teknologi istedenfor et dyr.

Vi trenger ren luft, rennende elver, og sunne økosystemer. Planeten blir stillere og stillere på grunn av utryddelse av arter, men vi legger ikke merke til det fordi vi er mer vant til å høre lyder fra biltrafikk enn lyder fra dyr. Og jeg er ikke noe bedre. Her om dagen, når jeg var ute og løp, trodde jeg at GPS-klokken min laget noen rare lyder. Det var ikke klokken som laget lydene, men en fugl. Det var veldig merkelig å innse at jeg er så lite vant til å høre fuglesang at jeg koblet lyden til teknologi istedenfor et dyr.

Så hva kan vi gjøre for å bli mer bevisst over naturen og problemene knyttet til den?

En knølhval som hopper på Empire State building i New York.                  Foto: Skjermdump Racing Extinction

Befolkningen av Kiribati håper at vi klarer å begrense den globale temperaturstigningen til 1,5 grader. Dette fordi Kiribati vil være borte dersom temperaturen stiger med 2 grader. I Norge ønsker de fleste av oss å redde vintrene. I New York og Los Angeles ønsker kanskje litt flere å redde knølhvalene og tigerne, takket være teamet bak Racing Extinction.

Det er lett å tenke at så lenge jeg har det bra akkurat nå, trenger jeg ikke bekymre meg for hva som skjer på den andre siden av kloden. 

Jeg mener at vi, i solidaritetens navn, bør se lenger enn bare utenfor våre vinduer. Det er lett å tenke at så lenge jeg har det bra akkurat nå, trenger jeg ikke bekymre meg for hva som skjer på den andre siden av kloden. Selv om vi ser de samme bygningene, de samme kafeene, og de samme bussene kjøre forbi vinduet vårt hver dag, må vi tenke på familiene på Kiribati. Vi må tenke på de som ser at kystlinjen blir kortere og kortere, og som håper at huset deres fremdeles er beboelig etter den neste stormen.

Jeg skal nyte den ferske snøen utenfor vinduet mitt og fortsette å gjøre alt jeg kan for å beskytte den, og samtidig beskytte husene til familiene som bor på Kiribati.