Hva har en dongeribukse, en leca-blokk og en potet til felles? De kunne ikke vært til uten jord!

Jord er et livsviktig gull

Miljø- og klimaspørsmål blir stadig mer aktuelt og presserende. Alle har hørt om CO2-utslipp og drivhuseffekt og vet at det enorme forbruket vårt må ned. Men hvor ofte gir vi en tanke til ressursene som befinner seg under føttene våre – den jorda vi tråkker og går på hver eneste dag?

Svært mye av det vi omgir oss med hver dag kan linkes tilbake til jord. Enten det er morgenkaffen, bomullskjorta eller kjøttet i middagen – det ville ikke vært der foruten. Kaffebønner, bomullfibrene i klærne våre og fôret til husdyrene våre kommer alle fra planter som er avhengig av et næringsrikt og godt jordsmonn å vokse i. Jorda er selve møteplassen for sfærene – her møtes vann, liv, luft og mineraler.

Så hva er egentlig jord?

Jord er mineraler, organisk materiale og porer fylt med luft og vann. Berg og fjell har over lang tid forvitret og blitt brutt ned til små mineralpartikler. Mikroorganismer og jorddyr som meitemarken er også en nødvendig del av jordsystemet. Jord er ikke møkk, men et komplekst og livgivende medium. Godene som kommer av dette gullet er utallige; frodige, grønne landskap, smakfulle grønnsaker, byggematerialer og rent drikkevann.

En podsol-jordprofil med ulike sjikt, en av de vanligste i Norge.          Foto: Line Tau Strand

Også i klimasammenheng er jord av stor betydning. Store mengder karbon kan lagres i enkelte typer jord. I Norge har vi store områder med myr, og disse er effektive karbonlagre. Nedbrytningen av organisk materiale går svært sakte i myrer, slik at karbonet lagres i myra. I følge Sabima er det lagret 950 millioner tonn karbon i norske myrer, noe som tilsvarer Norges årlige utslipp av CO2 i 66 år. I tillegg er myra en naturlig flomdemper og levested for mange dyr- og plantearter. Dessverre trues norske myrer av torvuttak og nedbygging.

Verdens vannressurser er under stort press på grunn av menneskelig aktivitet. Rent vann er vi direkte avhengig av hver eneste dag, og også for dette formålet er jorda viktig. Vann filtreres gjennom jord, og hvis jordsmonnet er forurenset vil det også påvirke grunnvann, vassdrag og ferskvannsressurser, så vel som økosystemer og dyreliv. Derfor må vi passe på hvilke stoffer som spres i naturen og forsøke å hindre forurensning.

Terrassedyrking er effektivt og vanlig i landskap med mye bakker og fjell.

Matjord trues av nedlegging og omdisponering av gode dyrkningsarealer. Det bygges veier, boliger og industri på områder med verdifull, dyrkbar jord. Dette er problematisk fordi dannelse av både matjord og myrer er en tidkrevende prosess der noen få centimeter kan ta hundre eller tusen år. Med en raskt økende verdensbefolkning vil også matbehovet øke, og spørsmålet om jordbruk som er både effektivt og bærekraftig vil fortsette å presse seg frem. Hvordan kan disse forenes og hvor ligger løsningen? Innen teknologi, holdningsendring, forbruk, forvaltning, politikk?

Har vi fått et distansert forhold til jord og jordbruk etter de fleste av oss sluttet å være bønder selv?

Hva kan vi gjøre?

Kanskje kan vi la oss fascinere på nytt og gjenvinne et godt forhold til jorda og dens verdi. Vi kan putte frø i jorda og se hvordan chili, tomater og salat vokser frem. Vi kan kompostere matavfallet vårt og følge prosessen det gjennomgår før det blir næringsrik jord. Vi kan velge torvfri jord for å spare myra, spise mindre kjøtt og kanskje innvie insekter i kostholdet vårt? Kanskje hvis vi får øynene opp for jordressursen og fornyer vår respekt for den, kan vi bedre verne om jorda til kommende generasjoner.

Goder vi ikke kunna hatt uten jord – inkludert treverket.