En stor duk, litt hyssing og fint vær. Du trenger ikke mer for å komme deg ned fra fjellet.

Et bål med utsikt mot Trondheim. Etter hvert flyttet skyene, og stjernene blottet seg.

Vinden river i enebærbuskene på Munken, et fjell med utsikt over fjorden mot Trondheim. På toppen står en gjeng med et inderlig ønske om å fly ned. Noen har bekymringsrynker som strekker seg fra panna og ned til neserota, mens andre konsentrerer seg om den varme kaffen de har i koppen.

Lysene fra Småland og Stjørdal lyser opp de siste skyene før det blir helt stjerneklart.

Etter ei kald septembernatt under stjernene er planen å fly paraglider fra den drøyt 500 meter høye trøndelagstoppen. Akkurat nå blåser det for mye. Himmelen er dekket av illevarslende skyer, og de sterkeste kastene truer med å velte folk over ende. Alternativet er å gå ned igjen. Gå ned den bratte veien med paraglidersekkene og overnattingsutstyret på ryggen.

Tore Norheim Hagtun pakker sammen teltet og gjør seg klar i tilfelle det blir flyging.

En skikkelig nerdesport

Paragliding handler om å fly ved hjelp av lufta og tyngdekrafta. Paraglideren ser ut som en kite, og fungerer litt på samme måte. Når vinden blåser inn mot fjellet blir skjermen fylt med luft, og du løper ut mens du styrer den over hodet. Brynhild Jorid Rotvold forteller at man må kunne mye om meteorologi og aerodynamikk for å holde på med denne sporten.

– Altocumulus lenticularis. Dette er egentlig en skikkelig nerdesport.

Halvparten av menneskene på toppen stirrer ned på telefonene sine. Med forskjellige værtjenester, i tillegg til værstasjoner på forskjellige steder i Trøndelag, følger de nøye med på vinden. Altocumulus lenticularis er navnet på skyene som omringer dem. De blir skapt når det er mye vind i høyden. For mye vind til å fly, egentlig.

Rolf Arne Borgen sov godt innpakket i paraglideren sin. Han sier at stoffet isolerer veldig godt, og egner seg som sovepose.

Trondheim under stjernene

Vinden var roligere kvelden før. Mørket la seg stille over Trondheimsfjorden mens gjengen dro seg opp fjellsiden. Etter hvert kom ei kald tåke sigende inn. Lyset fra hodelyktene spredte seg og falmet kun etter et par meter gjennom det lave skydekket. Skrittene var tunge. Lyden av fastsugde sko som river seg løs fra tjukk gjørme gjentok seg selv konstant og urytmisk, mens de slet seg gjennom bløt myr. Sekkene ble stadig tyngre, og knærne svakere idet de nærmet seg toppen.

Brynhild Jorid Rotvold venter på bedre vindforhold, mens hun koser seg med snacks laget av søtpotet.

Selv om det meste av veden var bløt, brant bålet lenge. Et par skarpe friluftshjerner sørget for det. På den andre siden av fjorden lå Trondheim. De varme lysene fra byen spredte seg opp i slørskyene, som skapte et varmt teppe over stjernehimmelen. Etter hvert fløt skyene unna, og melkeveien stirret ned. Historier om skumle opplevelser og spennende eventyr med paraglider gikk rundt bålet, og de ble møtt med latter og fjas. Stemningen var fargelagt av varm glød og optimisme omkring morgendagen. Etter frokost skulle de fly ned!

– Vi får kanskje et vindu om et par timer!

Lars Gjelten er optimist. Et værsystem er på vei inn fra vest, og når det kommer frem kan det hende at det blir en periode med lite vind.

– Kanskje bare et par minutter, men det er alt vi trenger. Da lønner det seg å være klar, forteller Gjelten.

Lars Gjelten prøver å være optimistisk, selv om værprognosene ikke ser lovende ut.

På primusen koker kaffevannet, og frokosten er halvveis oppspist. På lyngen ligger flyutstyret delvis pakket ut. En svart sele, hjelm, et par hansker og en sammenbrettet grønn paraglider. Rolf Arne Borgen vil også opp i lufta. Han våknet opp godt innpakket i duken han tenker å fly ned med, og nå står han og studerer hvordan vinden beveger seg og slår ned i vannet på fjorden.

– Det jeg digger med denne sporten er at man aldri helt vet hva man kommer til. You win some, and you lose some.

Rolf Arne forteller at han har sovet som en stein, og er glad for at han dro på tur. Selv om det kanskje blir en tung gåtur ned igjen.

– Dersom det blir flyging så er det absolutt en bonus, men hvis ikke så er det greit det også. Det er faktisk noen ganger man bare må gå ned.

(t.h.) Lars Gjelten gjør seg klar til å fly, mens Brynhild Jorid Rotvold (midten) følger med vinden. Tore Norheim Hagtun (t.v.) fester et actionkamera til paraglideren.

Et lite vindu

Den grønne duken brettes ut, og legges utover lyngen. Lars passer på at det ikke er noen skarpe steiner som kan rive hull i skjermen, eller som linene kan hekte seg fast i. Brynhild står like bortenfor og kjenner på vinden. Hun kjenner på vindretningen, styrken og hvor jevn den er. Den begynner å avta. Lars har koblet seg til vingen, og passer på at alt er i orden. Med en rutinesjekk ser han at alt er som det skal: selen er festet riktig, hjelmen er på, og det er ikke krøller på linene. Så kommer vinduet.

– Nå har vi et vindu på kanskje fem minutter, roper Lars.

Rolf Arne Borgen utnytter den rolige perioden og flyr ned fra fjellet.

Rolf Arne er først ut. Han løfter paraglideren over hodet, snur seg og løper ut fra fjellet. Han sklir rolig gjennom lufta og ned langs fjellsida. Noen grantrær passerer kun et par meter under ham, før han lener seg vekk fra terrenget, og krenger vingen ut mot fjorden. Så tar Lars av. Han tar et par rolige svinger, og pendler frem og tilbake under skjermen sin. Begge flygemaskinene er limegrønne og godt synlige mot den gråblå sjøen. Men de tynne linene er for lengst ute av synet for de som står igjen på toppen.

Lars Gjelten flyr ut før vinden snur.

Noen få øyeblikk etter at nummer to flyr ut, kommer vinden tilbake. Vinduet har passert. Det nye værsystemet fra vest kom fortere enn antatt, og ganske snart er det hvite bølgetopper på sjøen. Vinden vrir seg rundt, og plutselig blåser den fra motsatt retning, og sterkere enn den har gjort tidligere. Heldigvis har de to pilotene som rakk å fly ut allerede landet. De gjenværende har nå ikke lenger noe valg. De må gå ned.

– Det er litt skuffende, men det er veldig viktig å vise god «airmanship», forteller Brynhild.

Airmanship handler om å bruke sunn fornuft og ta gode og sikre valg. Det er luftsportens versjon av fjellvett og sjøvett.

– Også er det jo god trening, ler hun idet hun er på vei ned langs fjellsiden.