Kollektivtrafikkens øyeblikk kan være korte, eller uendelige. Dette er historien om én by. Og 4000 holdeplasser.

forside

Vi har alle vært der. I kollektivtrafikken. Deisende borti hverandre på en tettpakket buss, trikk eller t-bane. Enten du er typen som elsker menneskelig kontakt, eller er den som prøver å unngå det, må vi forholde oss til hverandre på en eller annen måte når vi reiser kollektivt.

pant

Malin Jacob er en av dem som setter pris på det kollektive. Det miljøvennlige. Å komme seg dit hun skal – fra et sted til et annet. Men i dag har hun fri, og hvor hun skal ende opp overlates til tilfeldighetene. Og mobilen.

Det finnes 4000 holdeplasser for kollektivtrafikken i Oslo, og ifølge Ruter finnes det noe spesielt ved hvert sted du stopper på. Derfor har Ruter laget en nettside som heter 4000holdeplasser.no, hvor folk kan skrive om ulike ting som kan gjøres eller oppleves ved og rundt stoppene. Vi bestemte oss for å teste det ut.

trikk1

Malin tar frem mobilen, og trykker på en rød pil på skjermen. “Stensgata”. Hun ser opp. Trikk nummer 17, retning Rikshospitalet, kjører mot oss og stopper ved Heimdalsgata. Hun hopper på.

Det finnes en huske i Vidars Gate. Jeg tror det er en som heter Per Asbjørn som har hengt den opp, men alle kan prøve.,

tipser en tilfeldig person på nettsiden. Malin går av. Litt sikk-sakk oppover til høyre finner hun husken, som egentlig bare er et langt tau, surret rundt noen trær. Hun er den effektive typen, som prøver alle aktivitetene like lenge og med likeverdig entusiasme.

tau

hurra

snurr

Vi hopper på 18-trikken nedover mot sentrum igjen. Klokka er 14:oo på en mandag, og trikken er relativt tom.

trikk2

I Pløens gate dukker det opp en rosa, liten sjappe. Et rosa hull i veggen hvor de selger iskrem. Ice Crime, heter butikken, og åpnet i juni. Iskremen lager de selv, med nye smaker hver dag.

is2 is skilt

Rett utenfor iskremsjappa ser vi 34-bussen rulle mot Brugata. Bussen er full, og vi blir ikke stående lenge, før vi går av ved Telthusbakken. Dette er et av Malins favorittsteder.

bakke

– Husene minner meg om sørlandsbyen jeg vokste opp i.

Bakken er bratt og tung. To små gutter har vannkrig, den ene med paraply og den andre med pistol. Malin finner et par stylter i veikanten.

stylt
– Stylter har aldri vært min greie, egentlig.

Tilbake på bussen setter Malin seg ned og trykker på en ny pil. “Voldsløkka”.

Husker du Portveien 2? Huset finnes i virkeligheten. Det ligger i Hjemmets kolonihager. Åpent for alle. Et nydelig pusterom i en nydelig hovedstad. Sett deg på en benk en times tid og la verden gli forbi.

Å sitte i en times tid alene på en benk, er ikke en del av planen til Malin. Allerede på neste stopp hopper hun av bussen igjen. På Aleksander Kiellands plass. Der står det en liten vogn som selger økologisk drikke og snacks.

kash2 kash

Med en falafel i hånda, nærmer 34-bussen seg enda engang. Vi gir det et nytt forsøk.

hus
– Jeg får følelsen av å være i Legoland. Alt er nedskalert i minst to størrelser.

blomst katt

Hjemmets kolonihage er en merkelig plass. Husene er i miniformat, og menneskene har levd en stund.

– Det er rundt 30 års ventetid for å få kjøpt en plass her.

Vi går langs grusstien, i Storgata på jakt etter Portveien 2. En dame står utenfor huset sitt og raker. I huset ved siden av står en mann i trusa og klipper plenen. Vi hilser. Malin fisker opp mobilen fra veska.

– Vulkan. Skal vi dra mot Vulkan?

gata port2

Vulkan og Mathallen er et hyggelig område for mat, drikke og kulturopplevelser.

Ett par stopp nedover, fra bydel Sagene til Grünerløkka, begynner bussen å bli folksom. Alle er likevel oppmerksom på å gi plass til flest mulig mennesker. Bussen stopper rett utenfor Fyrhuset Kuba – et lite oransje bygg langs Akerselva. Reisen avsluttes. Vi setter oss ned på en benk og blir der en times tid.

sistestopp