Få plasser er vel mer koselig enn Voss. Byen er bygd på dugnad og gode vibber, og du finner alt fra rånere til dresskofferter i gatene. Du får alltid hjelp til å gjøre det du trenger, det er like mye sau som hipstere på løkka, og det daler nesten konstant folk ned fra himmelen.

På Voss finner du friluftsentusiaster med aversjoner mot organisert idrett fra alle nasjoner og kulturer som tenkes kan. Alt som går fort, sidelengs, framlengs, baklengs, oppned eller hva det skal være søker til denne lille Vestlandsperlen, og i en hel uke hvert år får de gleden av å feire seg og sine favorittaktiviteter døgnet rundt. Vi er på Ekstremsportveko.

Nå er det egentlig litt feil å si man kun får lov til å boltre seg rundt én uke i året. Sannheten er at du når som helst, uansett vær eller årstid, vil finne en eller annen adrenalinjunkie i ferd med å gjøre det vedkommende elsker mest her i verden utenom Ekstremsportveko også. Det kan være seg å hoppe fra et fly, tre på seg en plastboks og sette utfor et stryk eller spenne to planker på beina for å surfe nedover på snø. Og det er fantastisk.

Ekstremsportveko er mer en slags orgie av galskap, vennskap, garderobeskap og god stemning. Årets festival er den 20. i rekken, et faktum også værgudene ser ut til å anerkjenne. Pandaskille, raske solbriller og brede glis har dominert uka, på godt og vondt.

Ekstremsportveko

De siste årene har konkurransen “Horgi ned” blitt lettere amputert da Lønahorgis tidligere snøkledde topp har manglet dette fantastiske, hvite gullet. Horgi ned er et slags alternativt triatlon, der man starter på toppen av et fjell med ski eller snowboard, fortsetter med downhillsykling og ender opp med kajakk ned mot sentrum. Manglende snø i fjellet har dog ført til at man har måttet helle mer mot det opprinnelige triatlonformatet, hvor første post er blitt løping, fremfor ski og brett.

Også andre konkurranser får føle på snømangelen. Både freeriden og big air ble avlyst grunn av manglende snødekke i fjellet i år, så da lagde vi like greit vår egen konkurranse, litt lenger inn i Vikafjellet.

Få ting slår vel det å klatre opp på et bart fjell for å kjøre slush i bikini. Jeg skulle ønske det var mulig å klone seg selv, men det går ikke, så jeg håper likevel bildene viser litt av moroa fra det som har skjedd hittil.