Vi har alle sett dem, bildene av magre isbjørner stående på et lite isflak i sin daglige kamp for mat og livet på grunn av global oppvarming. Bildene brenner seg fast i netthinnen og hjertet synker med et drønn, det kjennes i hvert fall sånn.

Det er viktig å bevare dyrenes naturlige habitat slik at framtidens bestander av ville dyr ikke blir opprettholdt av dyrehager, hvis det overhodet er mulig.

Isbjørner har lenge vært fjeset til klimaendringenes bevegelse – og med god grunn. Isbjørn trives i isete habitater som raskt smelter på grunn av stigende temperaturer. Oppført som en truet art siden 2008, er det bare 20 000 til 25 000 isbjørner som er anslått å leve i naturen i dag.

Og klimaendringene påvirker ikke bare isbjørner, men også flere av naturens mest dyrebare eiendeler – dyr som er søte, kosete og i krise.

Dette gjelder i størst grad pingviner, pandaer, seler, skilpadder, hval, lundefugler, koalabjørner, orangutanger, frosker, elefanter, men også mange hundre andre arter i regnskogen.

Jorda har et svimlende artsmangfold, og dette biologiske mangfoldet forsvinner sakte, men sikkert i takt med at klimaet endrer seg. Raskere enn dyrene tilpasser seg.

Løvenes habitat har både beiteområde som tiltrekker byttedyr og store nok vannkilder. Klimaendringene, som for eksempel tørke, kan føre til at habitatområdet ikke lengre gir dem mat og vann.

Dyrene forsvinner i rasende fart

Dyreriket er nemlig avhengig av sunne leveområder. De trenger riktige temperaturer, ferskvann, matkilder og steder å oppdra ungene sine. Regionale klimaendringer fører til smeltende isbreer, høyere havnivå, stigende vanntemperaturer, villere stormer, tørke og flom.

 Allerede nå er verdens dyreliv mer enn halvert på litt over 40 år.

Klimaendringens virkninger fører til at vi har et større ansvar for dyra som lever der, både av hensyn til disse, men også av hensyn til oss selv.

Og vi merker allerede virkningene.

Vannforsyninger skrumper inn, avlinger går til grunne, skoger brenner, og korallrev dør som følge av sure hav. I mellomtiden endrer klimaendringene de viktige habitatelementene, som er kritiske til dyrelivets overlevelse, og som setter naturressurser i fare.

Fra isbjørn i Arktis til havskilpadder utenfor kysten av Afrika; planeten vår sitt mangfold av liv er i fare på grunn av klimaendringene.

WWFs Living Planet Report 2016 viser at fra 1970-2020 vil to tredeler av verdens dyreliv ha forsvunnet. Forskerne bak rapporten har overvåket utviklingen i drøyt 14.000 bestander av 3.700 ulike arter både på land, i ferskvann og i havet. Allerede nå er verdens dyreliv mer enn halvert på litt over 40 år.

Elefanten er en av de sårbare artene både på grunn av krypskyting, men også på grunn av at menneskelig ødeleggelse av deres naturlige levesteder.

Og så lenge dyrelivet skrumper inn, vil menneskene også påvirkes av det. 

Det betyr at for hvert år som går, mister vi to prosent av verdens dyreliv. Det viser oss en natur som blir fattigere for hvert år på grunn av menneskelig påvirkning. Mange forskere frykter at målet i de nasjonale forhandlingene om å holde klimaendringene under 2 grader, vil være helt sentralt for om vi ser en kraftig øking i utryddelsen av arter.

I lys av årets statsbudsjett og menneskenes stadige høyere forbruk, ser vi derfor inn i en framtid med et glissent dyrerike.

Er det egentlig så farlig om noen blir borte?

Problemet er ikke at det forsvinner noen få – men et dramatisk høyt antall arter. Det er også slik at vi ikke vet nok om hvilke arter som spiller nøkkelroller i jordas økosystem, og hvordan andre arter påvirkes når noen forsvinner.

Spesielt i regnskogen er dette byggverket av gjensidig avhengighet spesielt ustødig når enkelte arter forsvinner i et stadig raskere tempo. Og så lenge dyrelivet skrumper inn, vil menneskene også påvirkes av det. Vi mister verdifull natur som svekker vårt eget livsgrunnlag. Så hvordan kan vi mennesker hindre at naturens arter dør ut?

De neste 50 årene vil det bli færre ville dyr på savannene.

Endringer mennesker har skapt, kan også mennesker stanse

WWF er verdens største miljøorganisasjon og jobber for at ingen flere arter skal dø ut, som en konsekvens av menneskers handlinger. De har derfor en visjon om en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen, og har tro på at vi kan få det til. WWF har nå overvåket arter og identifisert trusler, og det er derfor på tide å sette i gang nødvendige tiltak for å beskytte dem.

For at ingen flere arter skal dø ut og for at vi skal klare å bremse klimaendringene, oppfordrer WWF om å støtte deres arbeid ved å bli fadder. Det er et vesentlig tiltak alle kan gjøre for å redde verdens truede arter i kombinasjon med å minske sitt eget forbruk og ta grønnere valg.