I fjor ble Dumpster Divas til da Helle og jeg møttes for første gang. Vi har alltid hatt et sterkt ønske om å besøke vakre Lofoten og la en plan for sensommeren: Vi måtte reise på turné!

God stemning på Antikvariatet i Trondheim.

Dato for avreise ble satt. 2 august skulle det bære avgårde. Reisen skulle gå fra Stad til Volda, videre til Kristiansund og Trondheim før den skulle rundes av i Henningsvær og Kabelvåg. Med tanke på hvor mange mennesker vi ville møte på vår vei, sendte vi spørsmål til Infinitum Movement om vi kunne være “turné-ambassadører” på reisen mot nord. Ikke lenge etterpå fikk vi tilsendt to esker med magasiner, bambustannbørster og klistremerker, som vi gjerne ville ha på turnébilen.

Med bambustannbørstene blir både samvittigheten og tennene rene.

2. august Hoddevika/Stad
Blader og bambustannbørster fra Infinitum Movement ventet på å møte nye mennesker på veien mot nord. Bilen var full av instrumenter og vi var endelig klare til avreise. Første stopp var Hoddevika.

Surfing i Hoddevika er rene “energiboosten”.

Konsert og surfing sto på agendaen, men det viste seg å bli litt annerledes enn planlagt. Surfen var superbra, etter oss å bedømme. Men så kan vi jo rent lite om surfing. Det hadde oppstått en misforståelse som gjorde at konserten ikke ble noe av. Huset vi skulle bo i var fullbooket og vi endte opp med å måtte teste ut Helle sin postbil som soveplass tidligere enn forventet.

Heldigvis har Hoddevika verdens fineste lille campingplass, og vi endte opp med å slå camp ved siden av en ekte hippie. Han var musiker selv og vi endte opp med å spille sammen hele kvelden. Han på sin “hawaiian-steel guitar” og Helle på harmonium. Det var ren magi. Hippie-mannen og hans familie ble selvfølgelig de første som fikk seg bambustannbørster og noe å lese på.

Helle spiller ned solen sammen med hippie-camper-mann i Hoddevika.

Når det kom til selve sovingen den natten, hadde vi planlagt å legge madrassen i bagasjerommet på bilen. En pensjonert postbil, som er for kort til å ligge utstrakt i. Hengekøyen ble satt opp mellom dørene for å holde madrassen på plass. Rett før hengekøyen falt ned ble det endelig morgen. Etter litt yoga på stranden for å gjøre ryggraden strak igjen, var vi tilbake i forsetene på bilen. Volda neste!

Trine tester ut soving i bil.

3. august So Es Bors/ Volda
Etter noen timers kjøring kom vi frem til Volda, studentenes by, som nå var uten studenter. Ja, det var ganske folketomt, men til gjengjeld skinte sola. Med noen timer igjen til lydsjekk slo vi leir på en brygge. Yoga-Helle gjorde noen hilsener til solen. Jeg, derimot, så mitt stikk til å ligge på madrassen helt utstrakt – og sove. Vi hoppet til slutt i havet, for å bli ekstra klare for konsert.

Helle elsker yoga, mens Trine velger å ta en liten cowboystrekk.

Vi hadde hatt litt kontakt med bookingansvarlig for So Es Bors, og dro avsted for å møte ham. Tomas åpnet huset sitt for oss og laget middag. Før lydsjekk bestemte vi oss for å trubadure litt rundt i sentrum for å rekruttere folk til konserten. Vi fikk også solgt noen egendesignete “Dumpster-Divas”-t-skjorter. Brukte t-skjorter i alle farger og fasonger som vi har gitt nytt liv til med en enkel logo.

Da klokken slo to etter nedrigg, vendte vi snuten hjemover, men ikke uten en tur i dumpsteren. Voldas container bød på to fulle esker med mat, som vi selvfølgelig skulle ta med oss videre på ferden mot Kristiansund. Vi delte ut tannbørster og magasiner til Tomas og hans venner, som takk for gjestfriheten. Det er utrolig hvor glade folk blir for en enkel tannbørste når de vet at den er miljøvennlig.

Er det mulig å kaste så mye spiselig mat?

5. august Fjørefest/ Flatsetøya
Det tok ikke lang tid å kjøre fra Volda til Kristiansund. Helle satt ganske høyt i setet hele veien der hun kvitret av glede etter å komme hjem. Ja, for på øya hvor hun har vokst opp, har hun snakket mye om. Også sangen om plassen har vi sunget flere ganger. Derfor var det med store forventninger vi kjørte inn på tunet til Helle.

Kokosnøttene vi fant i søpla var dessverre råtne. Men de gjorde seg likevel godt som potte til urter.

Vi kom inn i en eventyrhage omringet av blomster, bærbusker og morelltrær. Rundt huset var sjøen – som hun synger i sangen «Heilt oppi stua». Denne magiske plassen var også arena for vår neste konsert. En privat «fjørefest» som foreldrene til Helle arrangerte. Vi fikk servert panert flyndre til middag, før vi ble ikledd oljehyre og plassert i båten. Vi skulle sette garn. Helle har vokst opp med den slags, så nå var det jeg som satt litt høyt i setet med store øyne. Garnet ble satt, og sagn fra «Snorre» ble levende fortalt av hennes far i båten.

Garntrekking ved morgengry i Kristiansund.

Neste morgen skulle garnet trekkes. Helle dro garn som om hun aldri hadde gjort annet, og dro til slutt opp tre lyr, fem torsk og noen krabber. Jobben var ikke ferdig ennå. Tilbake i fjæra fikk jeg kyndig opplæring i filtrering, og snart hadde vi ferske oppkuttede fileter klare for middagsbordet. Oppmøtet til konserten var over all forventning, og for første gang styrte vi vår egen lyd. Scenen ble satt ved inngangen til naustet, og publikum satt og sto rundt om i hagen, og nede i fjæra. Vi hadde spesielt gledet oss til å synge Helle sin sang «Fri som skogens dua», hvor hun synger om Flatsetøya. Følelsen av å synge sammen, på denne plassen, med bølgene som komp og måsene som korister, var ganske unik.

6. august Haandverkeren/Kristiansund
Det var igjen tid for konsert, i Kristiansund sentrum, på Haandverkeren. Det var duket for konsert med tre band, og vi skulle gå på som nummer to. Etter lydsjekk kom lydmannen Mads bort til oss og spurte om vi var interessert i å spille inn en låt i studio etter konserten. Svaret kom ganske unisont fra oss begge. Selvfølgelig ville vi det!

Fra konserten på Haandverkeren i Kristiansund.

Første band kom på scenen, uteplassen var full av folk, og nervene kom snikende. Med stående ovasjon innså vi at konserten var vellykket. Etterpå bar det avgårde i studio. Sammen med produsent Mads og trommis Ian, jobbet vi inn i de sene timer med sangen «Lost». Endelig fikk vi en demo vi kunne vise frem. Produktet er ikke ferdig ennå, men sangen ligger på Urørt for de som vil høre.

7. august Antikvariatet/Trondheim
Etter flere enveiskjørte gater frem og tilbake fant vi til slutt kveldens konserthus i Trondheim. Antikvariatet. En koselig kafé og bar med herlige vibber. Da det lå magasiner på alle bord og lydsjekken var overstått, var det bare å vente på gjestene. Plutselig gikk det opp for oss at vi hadde glemt å tenke på markedsføring. Hele syv mennesker dukket opp, og vi kjente alle sammen.

Midt i konserten ble vi enige om å prøve å hanke inn flere folk. Vi tok med en tamburin, en gitar og publikum som komp og dro ut for å spille for kafégjestene. Med det fikk vi fylt opp alle stolene i lokalet. Folk var storveis fornøyd og klappet frem to ekstralåter. Vi fikk til og med solgt to band t-skjorter. Det ble en suksess. Natten skulle bli lang, og på veien hjemover plukket vi pant, i Infinitums ånd.

Strake vegen til Lofoten – sånn nesten..
Etappen videre endte opp på en campingplass i Mosjøen. Vi hadde fått med oss et telt fra foreldrene til Helle, som nå sto i full prakt på campingplassen. Vi var litt travle med å komme i seng, men matkassene fra Volda begynte å skrante, og vi måtte en tur innom dumpsteren.

På ferga fra Bodø til Moskenes i Lofoten. Infinitum-blader til folket!

Neste morgen bar det avsted til Bodø hvor vi skulle ta ferge over til Moskenes. Fergeturen over til Lofoten tok nærmere fem timer, og lykkefaktoren var høy da vi endelig fikk se de karakteristiske lofotfjellene fra ferga. To timer senere ankom vi huset til Joakim og Charlotte, venner av Helle.

Her ble det rigget opp til konsert på trevarefabrikken i Henningsvær. Det ble konsert i havgapet.

Vi hadde noen dager fri før neste konsertdag, og bestemte oss for å utforske øya. Vi testet surfen på berømte Unstad-strand. Men uten hette og hansker ble det en kort tur i vannet. Joakim tok oss med på klatretur i Henningsvær. Det var helt rått! Fire taulengder strake vegen til topps, med en utsikt som var ubeskrivelig vakker.

Fra klatretur i Henningsvær; på vei opp “Pianokrakken”.

13. august – Trevarefabrikken/Henningsvær
Trevarefabrikken er en ny kafé i Henningsvær, og vi skulle spille ute i havgapet. Plassen er nydelig med utsikt til havet og fjellene som stuper ned i det. Det var ingen tvil om at scenen var perfekt, selv om moder jord gjorde det litt utfordrende for oss. Kjølig vind på hender og hals gjorde det noen hakk vanskeligere å prestere vårt beste. Fingrene ble kalde og stemmene likeså. Men vi liker å tro at publikum ble delvis distrahert av utsikten når tonene ble litt sure. Og det virket sånn. Publikum var fornøyd både med tannbørster og konsert, og salget på t-skjortene våre gikk unna.

Yoga på toppen av “Pianokrakken” sammen med Joakim.

Vi dro tilbake til Kabelvåg og besøkte den lokale puben hvor vi fikk servert lokalt snadder. Ja, du tenker nok riktig: Tørrfisk! Tørrfisk og vin var noe nytt for tunga, og jeg må ærlig innrømme at jeg er mer fan av vin og ost. På vei hjem gikk det opp for oss. Vi hadde snart kun én konsert igjen. Med et noe vemodig hjerte la vi oss i seng. Snart skulle vi til Kabelvåg.

14. august – Arbeideren/Kabelvåg
På lørdags morgen strålte solen. Infinitum-ambassadør Markus Wegge plukket oss opp i frityr-bilen sin og vi dro avsted til stranda. Etter volleyball, frisbee, bading og yoga var vi klare for vår siste konsert.

Gjengen var fulle av energi etter en dag på stranden. Fra venstre: Dag Sandvik, Helle Karlsdottir, Charlotte Halkier, Trine Duesund Urne, Joakim Flatøy Aae og Marcus Wegge med kid på ryggen.

Joakim sørget for god lyd på lydsjekken og etter deilig bacalao servert av Charlotte var det bare å vente på publikum. Folk kom, vi spilte og før vi fikk sukk for oss var det hele over. Vi fikk servert champagne av en lofot-væring med cowboyhatt og feiret med gode venner. Så var det over for denne gang, og som det allerede frister med gjentakelse. Bare neste gang med en bil som dundrer avgårde på frityr.