For å belyse konsekvensene av dagens forbrukersamfunn, inviterte studentlaget fra Framtiden i våre hender til en bærekraftig middag basert på overskuddsmat.

I Norge kaster vi 46,3 kilo mat hver i året. Dette er mat som egentlig kunne vært spist, men som av ulike årsaker likevel går i søpla. Sammensetningen av matsvinnet er på bordet foran deg. Brød, frukt og grønnsaker, meieriprodukter og middagsrester er det som oftest blir kastet.

Menyen besto av mat som var blitt samlet inn gjennom dumpster diving, og som butikker ga bort før det ble kastet.

De fleste av oss oppgir at vi kaster mat fordi det har utgått på dato. Enkelte matvarer som er merket med «siste forbruksdag», gjelder særlig fersk fisk, kylling og farseprodukter. Det som er merket «best før» kan ofte spises lenge etter utløpsdato. Grunnen til at vi kaster ferske brød, frukt og grønnsaker, er fordi vi stiller høye krav til ferskhet og kvalitet, og ikke vil spise gammelt brød, eller flekkete bananer og epler.

Elin Ranum fra Utviklingsfondet og Christoffer Ringnes Klyve fra Framtiden i våre hender deltok på Dumpster Dining-arrangementet. Ranum og Klyve er eksperter på bærekraftig mat og miljø, og snakket blant annet om konsekvensene av, og hva vi kan gjøre for å unngå matsvinn.

dum

Elin Ranum fra Utviklingsfondet snakket om at det er enklere for oss å fryse ned eller kjøle ned varer, i forhold til tropisk land der gjennomsnittstemperaturen er rundt 30 grader.

Kjøp og kast

Klyve kunne fortelle at i rike land, som i Norge, skjer det meste av matkastingen hjemme hos forbrukeren. Vi kjøper mer frukt og grønt enn tidligere, men det fører også til at vi kaster mer av det også.

– Vi bruker mellom 10 og 12 prosent av inntekten vår på mat. Da jeg var liten ble jeg fortalt at jeg måtte spise opp maten min for å vise hensyn til de sultne i Afrika. I dag vet vi at det ikke er så sammensatt, men det sier likevel litt om den grunnleggende ressursbruken. Vi importerer store mengder mat til Norge, som ender opp med å bli kastet. I prinsippet kunne det ha mettet 600 000 mennesker.

Klimaeffekten av norsk matkasting er 660 000 tonn CO2, som tilsvarer 240 000 personbiler. Kjøtt, fisk og meieriprodukter har størst klimaeffekt av å bli kastet. Innen 2030 skal Norge halvere matsvinnet, ifølge FN sine bærekraftsmål. Men politikerne har så langt ingen forslag til hvordan vi skal klare det.

Det var omtrent 50 gjester på arrangementet.

Tjener ikke på å kjøpe billig ribbe

Det som kanskje ikke alle vet er at dersom for eksempel en potetbonde har laget for små eller for rare poteter i forhold til oppkjøperens krav, går de tilbake til åkeren. Bunnpris er en av matvarekjedene som har begynt å selge snål frukt og grønt, for å forhindre problemet. Likevel burde det vært flere tiltak i oppkjøper-leddet.

Christoffer Ringnes Klyve fortalte videre om hva dagligvarekjedene gjør i sin markedsføring som gjør at vi kjøper mer enn vi burde, og dermed kaster mer enn vi burde.

– Internt i dagligvarekjedene og hos grossistene, er det et samsvar mellom hva de tjener penger på, og hva som er bra for miljøet. De ønsker selvsagt å selge varene fremfor å kaste de, og varen prises ned rett før den utgår på dato.

Likevel ser vi mattilbud nå rundt grillsesongen. Vi kan kjøpe en pakke grillpølser til mindre enn en tyvekroning, som matvarekjedene betaler rundt 60 kroner for. Rundt juletider kan en kilo ribbe koste 20 kroner, en ribbe kjeden betalte hundre kroner mer for.

Hvorfor er det slik?

«Fordi alle andre gjøre det», ifølge Coop, Rema og NorgesGruppen, som er de tre store aktørene i Norge. Ingen vil tape penger, og de har heller ikke lov til å avtale å slutte med det, seg imellom. Da kommer konkurransetilsynet og sier det ikke er lovlig med internt samarbeid.

En forbruker tjener ikke på å kjøpe billig ribbe eller mat til lave priser. Prisen på en annen vare skrus bare opp. Vi kjøper mer enn nødvendig, fordi det er billig, og ender opp med å kaste mer enn nødvendig.

Emma Hidas var en av de frivillige i studentlaget, som var med å arrangere Dumpster Dining.

Nylig innførte Frankrike en matkastelov, som går ut på at spiselig mat som har passert best før-datoen må doneres bort. Lignende ordning er mulig å få til i Norge også, med en matsentral, som kan ta imot maten og distribuere den videre til dem som måtte trenge det.

– Det finnes få matsentraler i Norge. Vi må få en bedre ordning hvis vi skal innføre lignende tiltak i Norge, fortalte Klyve.

Enn så lenge finnes det heldigvis tiltak vi selv kan bidra med. Som blant annet bli flinkere til å kjøpe norsk mat i sesong, i tillegg til å være flinkere til å fryse ned ulike matvarer.

Les også: Dumpsterdiving, rett eller galt? 

Les også: Syklende dokumentarfilm om matsvinn