Fotografen Mats Grimsæth bega seg ut på sitt livs eventyr – som også ble et sosialt eksperiment. Infinitum mønstret på og fulgte med ham på reisen.

En seilbåt putrer sakte ut fra havna i det lille fiskeværet. Om bord står tre menn, godt innpakket. I nord er det nesten svart. Den tykke veggen av mørke nærmer seg.

– Ti minutter?

– Nei, fem, kommer det fra akter.

– Åtte, lyder det fra dekk.

Seilene heises. Solen skinner fortsatt sterkt fra horisonten i sør. Over fjorden i øst ligger fjellene på rekke og rad. Fire minutter har gått. Så, noe kaldt på nesa. Og på hånda. Og så vind. Masse vind.

– Ja! Endelig snø! Vi seiler i snøstorm! I Lofoten! roper Mats Grimsæth, etterfulgt av en rungende latter.

Ut av komfortsonen med Courage

For syv måneder siden la Mats fra kai i Larvik. Målet er å bruke ett år på å seile tur-retur Tromsø. Dette er imidlertid ikke den klassiske “norskekysten på langs, alene i seilbåt”-drømmen. Gjennom sosiale medier inviterte han fremmede med seg på reisen sin for et kortere eller lengre opphold på båten. Båten og prosjektet fikk samme navn: Courage, og gjenspeiler hans ønske om at også andre skal få muligheten til å tråkke ut av komfortsonen, og inn i seilbåten.

Transportmiddelet, huset og livet til Mats det siste året, den 30 fot lange seilbåten “Courage”.

I sitt rette element i seilbåt

Vi er på vei ut mot storhavet. Dønningene ruller inn. To-tre meter høye. Mats står til rors, i sitt rette element.

– Det er dette jeg lever for. Og jeg har muligheten til å la andre få oppleve det samme, synes jeg er sjukt fett, roper han.

Autopiloten og kameraet slås på omtrent samtidig. Fotoapparatet er nemlig en viktig del av historien til Courage. Det er med dette fotograf Mats tjener til livets opphold, og som har muliggjort oppussingen av seilbåten. Han bruker bilder aktivt som dokumentasjon av opplevelser på reisen, og promotering av Courage på sosiale medier.

– Dette prosjektet ville nok aldri vært mulig uten Instagram og Facebook. Det er helt klart den positive siden av sosiale medier. Noen ganger trenger jeg hjelp til ett eller annet, og da bare poster jeg en status, og et øyeblikk senere har noen lokale tatt kontakt og ønsker å bidra, sier han.

Med kameraet jakter Mats solnedganger på sin ferd nordover. Her på Godøyfjellet, utenfor Ålesund.

Testet egne grenser

Planen for den kommende uka legges underveis, men et par ting står høyt på ønskelista til Mats: Nå toppen av Hornelen, Nord-Europas høyeste havklippe 860 meter over havet, og å ankre opp i Hoddevik på Stadlandet for en surfeøkt. Denne dagen står førstnevnte på tapetet.

– Jeg har egentlig aldri gått sånn ordentlig på fjelltur før. Men det er jo derfor jeg har dette året. For å prøve nye ting, sier han.

Fire timer og to nakenbad i fjellvann senere står vi på toppen. Det er svimlende høyt. En lett skråning leder til en stupbratt klippe. Rundt oss ser vi Stadlandet i nord, og store deler av Sogn og Fjordane åpenbarer seg i øst og sør. Rett ned åpenbarer dødsangsten seg i samspill med de fantastiske fargene i fjorden.

– Stå oppå der a´, Mats, så får jeg et fett bilde!

– Ikke faen!

– Heter ikke båten din Courage? Nå må du vise at du kan stå for det.

Mats nøler. Går litt utover, og så tilbake igjen. Til slutt manner han seg opp og reiser seg der ute på steinen som vipper på kanten av stupet. Knips, knips.

“Jeg har egentlig aldri gått sånn ordentlig på fjelltur før”. Mats topper ut på Hornelen, Nord-Europas høyeste havklippe med sine 860 meter over havet.

Kameraet ble redningen

I dag var målet å tørre å stå på kanten av et stup. I ungdomstiden var målet å tørre å gå på skolen. Han ble mobbet, og foreldrene skiltes. Skoleprestasjonene uteble. Forgjeves prøvde han å bli kul, og en del av gjengen. Det ble han aldri, og det bygget seg opp et indre temperament. Det førte til sinneutbrudd på skolen, som ledet til enda flere problemer. Mats begynte å gå til psykolog, og var til og med åpen om det i lokalavisen.

– Det hjalp mye. Men kameraet ble den beste terapien. Foto var det første jeg mestret. Jeg ble fast frilansfotograf for lokalavisen som femtenåring, og da gikk det mer tid med til foto enn til lekser, for å si det sånn.

Nå sitter han komfortabelt i hjørnet av spisebenken, som også fungerer som sofa, gjesteseng, og oppbevaringsplass om bord. Regnet dunker mot den harde glassfiberen som skiller oss fra styggeværet der ute.

Hva er det viktigste du lærte på denne tida?

– Å snakke om alt. Og at det er lov til å grine.

Rundt hjørnet ligger Hoddevika på Stadlandet. Kapteinen inntar skutas beste sitteplass.

Kontorarbeid og søppeldykking

Kjærligheten til havet kommer til uttrykk på mange måter hos Mats. Det er blitt 16. september, og vi ligger til kai i Vartdal, en dags seilas fra Hoddevik. Dagen er satt av til “kontorarbeid”.

– Nei, vi kan ikke sitte på kontoret hele dagen. La oss rigge vannkamera, og se hva vi finner på bunnen av havna her, sier han.

Noen timer senere er nærmeste container fylt med plast og metallgjenstander som ikke hører hjemme i havet. Det er hans måte å gi tilbake til det elementet han elsker så høyt. Dette er blitt lagt merke til, og i høst ble han hav-ambassadør for surfernes miljøvernorganisasjon, Nordic Ocean Watch (NOW).

– Det er helt sjukt hva folk kaster i sjøen. Og man ser det jo ikke fra land. Det er det som er problemet.

Fem måneder senere.

– Tenk, nå er jeg her. Seiler rundt i Lofoten midt på vinteren. Larvik er så sjukt langt unna. Det har vært en fantastisk reiser så langt.

Mats nådde målet sitt tidlig i november. Da hadde 17 fremmede personer vært om bord i seilbåten på hver sin etappe fra Larvik til Lofoten. Courage ble lagt til kai i Ballstad, og gjort klar for vinteren. De siste tre månedene har Mats jobbet og hatt ferie. For noen uker siden var han på Bali med 30 grader både til lands og til vanns. Nå står han til rors i frisk bris, minusgrader og snødrev. Havet er isblått og krystallklart.

– Jeg fikk svaret jeg søkte den dagen jeg kom tilbake fra Bali. Jeg var lykkeligere her med seilbåten min enn jeg var på en tropisk øy. Jeg kom hjem hit jeg hører til.

Kjærligheten og engasjementet for havet har gjort Mats til havambassasør for surfernes miljøvernorganisasjon NOW.

Borte bra, seilbåt best

Kalenderen viser fredag 12. februar. Vi sitter i det nyoppussede naustet som Kristian Bøe har gitt Mats og hans mannskap fri disposisjonsrett til. Bøe driver Hattvika Lodge i Ballstad, og har engasjert hele familien sin for å hjelpe Mats så mye som mulig.

– Gjestfriheten langs kysten er nok det sterkeste jeg sitter igjen med fra reisen så langt. Familien Bøe har passet på båten i hele vinter, og nå gir de meg tilgang til huset her, sier han.

I mars går reisen videre nordover, til Tromså og Lyngen, før baugen rettes sørover igjen. Mange har allerede tatt kontakt for å bli med på en etappe.

Hvilke råd vil du gi til andre som tenker på å gjøre noe lignende som deg?

– Bare gjøre det. Det er det viktigste. Man vet ikke om det funker før man prøver.