Surfer, miljøverner og Infinitum-ambassadør Simen Knudsen 
tror ikke livskvalitet handler om å velge minste motstands vei.simen-infinturum (13 of 15)Utspredte tær pløyer opp regntung sand. «Der er sånne plastbiter jeg snakker om,» sier surferen. Storetåa og langtåa beveger seg som gaffelarmene på en truck. Løfter opp en plastdings i en byge av dryssende sandkorn. «Biten er ikke stor, men den er stor for en fugle- eller fiskemage. Du ser 
slike overalt, hvis du ser etter. Det var
 en periode jeg knapt kunne gå over en strand uten å bli fortvilet over søppelet.» Tærne sprer seg, og biten glipper ned mellom dem. «Heldigvis nådde jeg en «peak»,
og nå klarer jeg å glede meg over stranda og surfinga igjen.»Surferen heter Simen Andreas Henrik Knudsen. En mann med tre fornavn og minst like mange geskjefter. Foruten å være
en habil bølgerytter, er han miljøkonsulent i DNV GL, leder for Surfrider Foundation Norge og miljøverner. Tennene hakker og han gjør noen spensthopp. Strammer leashen om ankelen. Det er dårlig vær, men bra surfevær. Langreiste bølger «med god push i» skyller innover Hoddevikstranda, og Knudsen løper dem i møte. Snart skimtes han der ute mellom de skummende toppene, glidende gjennom en tunnel av bølgesprut.

simen-infinturum (4 of 15)

«Det har lært meg at det faktisk går an å redusere MILJØ­ AVTRYKKET uten at det går ut over livskvaliteten.»

«Det er få sporter der man er så i elementet,» sier han etterpå. Han sitter barføtt i en låve fylt av planter og våtdrakter. Haka hviler mot kneet, og det drypper fra det sandfargede håret. Fiskene, steinkobbene, spekkhoggerne og sjøulkenes saltvann har vært hans saltvann den siste timen. Plastpartiklene de har svelget har han også svelget.«Det er bra at vi nordmenn bruker naturen mye. Man blir ofte hensynsfull overfor det man lever i nærkontakt med. Omgås man en person mye, så skjønner man hva personen trenger. Omgås man naturen mye, så skjønner man hva den trenger. Og hva den ikke trenger, for den saks skyld.» Han gjør et kast med hodet, ledsagende bortover mot en tresilo i andre enden av låven. Det sylindriske kammeret er fylt med søppelposer. Søppelposer fylt av taukvaster og annet plastrask plukket på Hoddevikstranda.

Jeg har arrangert noen strandryddinger her i Hoddevik. Det ser jeg på som tilbakebetaling. Naturen gir meg en opplevelse, og jeg gjør naturen en tjeneste til gjengjeld.

Simen har alltid vært opptatt av klima og miljø, men surfingen har skjerpet miljøbevisstheten. På surfeferier rundt om i verden har han sett skjødesløs behandling av søppel, og han synes bygging av avfallssystemer burde vært en del av norsk u-hjelp.«Jeg husker en gang jeg var om bord på en båt i Indonesia og noen lokale sto og kasta en plastpose over ripa. Først ville jeg ikke si noe, men så oppdaget jeg at han ene hadde et skilpaddesmykke om halsen. Jeg fortalte ham at en av grunnene til at skilpadder dør er at de spiser sånne poser, og det satte tanker i sving hos ham. Han visste ikke bedre 
og trengte påfyll av kunnskap. Når det er sagt, så vegrer jeg meg vanligvis for
å opptre som en bedreviter i utlandet.» Det er også mange nok ting å ta tak i på hjemmebane. «Her i Norge har jeg funnet fuglelik viklet inn i garnrester, og jeg har også blitt dårlig i magen av gjødselavrenning i sjøen.»

simen-infinturum (10 of 15)

Simen lever i nærhet til naturen. Hver gang han er ute til havs, forsøker han å ta med seg søppel tilbake. Det gjelder å være et godt forbilde, også i det små.

Sakprosaboka The Limits to Growth gjorde inntrykk på Stavanger- gutten. En bok som beregner, ved hjelp av datamodeller, hvor lang tid det tar før menneskelig forbruk når jordas bristepunkt. «The Limits to Growth fikk meg til å innse at det er viktig at vi alle gjør det vi kan.»Han forteller at omfanget av plastforurensningen i havet ikke er fullstendig kartlagt, men han har lest rapporter som tyder på at mange millioner fugler dør av å spise plast hvert år. Og det er ikke bare fuglene, alt annet i havet får plastpartikler i seg, selv ned til de minste planktonene.I sin jobb som marinteknolog hjelper han daglig norske redere med å velge mer miljøvennlig. I tillegg reiser han rundt som leder for Surfrider Foundation Norge og holder foredrag for skoleklasser.

Mange barn sier at de synes det er flaut når fedrene deres plukker søppel
 på stranden. Når jeg sier at jeg plukker søppel, så synes de ikke det er så teit lenger. Surfere har jo en viss status, og den statusen bør vi bruke til noe positivt.

simen-infinturum (1 of 15)simen-infinturum (15 of 15)Han tror flere surfere kan bli gode rollemodeller og mener unge trenger det. «Kidsa som vokser opp, kan jo ikke gå rundt og se opp til Blekkulf hele livet.»Det er mye som kan ta motet fra en ung mann.
 Hoddevik er en av utallige strender, i verden. Søppelet som flyter på alle verdens strender, utgjør en forsvinnende liten del av alt søppelet som finnes. Og hvis alt søppelet på jorda var blitt tatt hånd om, så hadde miljøutfordringene fortsatt stått i kø.«Jo da, problemene er omfattende, men vi kan ikke gi etter for avmakten.» Han vedgår at det nok finnes mer miljøeffektive tiltak enn å samle søppel, men fremholder samtidig at det å samle søppel også er en symbolsk handling. «Når jeg arrangerer strandryddinger der barn deltar, så håper jeg å så et frø i bevisstheten deres, og få dem til å reflektere rundt miljø og bærekraftig utvikling. Miljøkampen må utkjempes på flere nivå. Lokalt og globalt. Ved små og store valg.»

Stadt. Et forblåst færøysk landskap, der atlanterhavsbølger knuser inn mot land mellom grønnkledde fjellsider.

Stadt. Et forblåst færøysk landskap, der atlanterhavsbølger knuser inn mot land mellom grønnkledde fjellsider.

Simen har halvert antall flyreiser de siste årene. Ingen liten oppofrelse for en surfer, men han angrer ikke. «Det har lært meg at det faktisk går an å redusere miljøavtrykket uten at det går utover livskvaliteten. Ved å sette slike begrensninger for seg selv, tvinger man seg til å tenke annerledes, og da oppdager man gjerne ting man ellers ikke ville oppdaget. Som surfestrender som er nærmere enn Indonesia.»Et av surfestedene som befinner seg nærmere Simens leilighet i Oslo enn Indonesia, er nettopp her i Hoddevik på Stadt. Et forblåst færøysk landskap, der atlanterhavsbølger knuser inn mot land mellom grønnkledde fjellsider.Hoddevik oppdaget han riktignok før han halverte flyfarten. Han tok pause fra studiene og var her i seksten måneder. Surfet og jobbet som surfeinstruktør. Han har forlatt låven nå og går over grusen til huset. Midt mellom disse store kontrastene av blått og grønt, rullende bølger og urikkelige fjell.
simen-infinturum (14 of 15)

«Jeg blir ydmyk når jeg er her»

«Jeg blir ydmyk når jeg er her, sier han og går inn i huset, der vennegjengen venter. Han kutter grønnsaker og lager en vegetargryte til dem.» «Han reiser både moralske pekefingre og går foran som et godt miljøforbilde,» sier kompisen Henning. De har nettopp knekt opp hver sin øl. En pinlig stillhet oppstod da de oppdaget at de hadde kjøpt flasker som ikke kunne pantes. «Det høres kanskje ut som flisespikkeri, men med forbrukermakten forteller vi samfunnet hvilken verden vi har lyst til å leve i. Kjøper man flasker som ikke kan pantes, så sier man at resirkulering ikke er viktig,» sier Simen.De spiser opp og drar på seg våtdraktene igjen. Simen går ut i låven og gjør klart brettet. Kritter det opp med naturvoks til det ligner et bingobrett. «Surfing er litt som livet. Man ligger mye og padler motstrøms, men når man først kommer opp på brettet og glir over bølgeveggen, så er det verdt alt peset. Faktisk gjør peset opplevelsen bedre. Det er deilig å få til ting man har gjort en innsats for.»
simen-infinturum (7 of 15)

«Surfing er litt som livet. Man ligger mye og padler motstrøms, men når man først kommer opp på brettet og glir over bølgeveggen, så er det verdt alt peset. Faktisk gjør peset opplevelsen bedre.»