Luften i verden blir stadig mer forurenset. Å puste inn ren luft er ikke lenger en selvfølge. Hva skjer når luften blir en valuta- og kvalitetsvare?

Du trekker pusten, luften river inn gjennom nesa, lungene dine utvides, fylles opp av oksygen, magen trekkes innover, du puster ut. I løpet av én dag får du i deg 10 000 liter luft, og det hele skjer automatisk.

Det er denne automatikken som holder oss i live. Å puste er nødvendig for å overleve. For å ta vare på oss selv, og befolkningen, må vi ha frisk luft. Forurensningen som foregår over hele kloden fører til flere sykdommer, allergier og dødsfall, og er rangert som den fjerde største trusselen mot menneskeheten.

Vi kan velge om vi skal drikke vannet vi har i springen, vi kan velge hvilken mat vi får i oss, men vi kan ikke velge luften vi puster i hver dag.

luft

VOND SMAK I MUNNEN
Luftkvaliteten i de største norske byene har de siste årene vært dårlig. Å følge med på luftmålinger gjennom vinteren i Norge, blir nesten som å stå fremfor et lyskryss. Er det rødt lys – altså altfor høy luftforurensning, må du stoppe opp hvis du har astma, er gravid eller har lunge- eller hjerteproblemer. Du kan òg kjenne kvaliteten på luften selv om du ikke har astma. Du hoster mer, det svir i øynene, og å bevege seg ute gir en vond bismak i munnen. Den norske luftkvaliteten er så dårlig at den bryter med EØS-reglene, og i fjor ble Norge domfelt av EFTA-domstolen.

Hvorfor er luften i verdens rikeste land så dårlig?

Det er i hovedsak tre viktige stoffer som bidrar til lokal luftforurensning i norske byer og tettsteder. Det første er nitrogenoksider omtalt som NOx. Eksosutslipp fra dieselkjøretøy er den største bidragsyteren til nitrogenoksid-nivået i luften. De to andre stoffene kalles svevestøv. Svevestøvet PM10 består for det meste av partikler fra piggdekkslitasje på vei. PM2,5 er finere svevestøv som har vedfyring som største kilde.

Kommunikasjonssjef i Norsk Institutt for Luftforskning, Christine Forsetlund Solbakken, forteller at luften i norske byer er mest forurenset i vinterhalvåret fra oktober til april.

– Det er fordi det er da det er høyest utslipp av forurensningskildene våre som vedfyring, piggdekk og eksos. I tillegg hender det at det oppstår såkalt «inversjon». Da øker temperaturen jo høyere du kommer i troposfæren og den kalde luften legger seg nærmest bakken. Kald luft er tyngre enn varm luft, og fungerer som et lokk over byen. Dermed blir forurensningen nede ved bakken fanget der, og dersom inversjonen varer vil luftkvaliteten stadig bli dårligere, sier hun.

Solbakken poengterer at Norge som helhet ikke er mer forurenset enn de andre nordiske landene. Men enkelte byer er mer sårbare for forurensning om vinteren.

– Et eksempel kan være at byen er omkranset av høye fjell og dermed er særlig utsatt for inversjonen om vinteren. Oslo og Bergen er eksempler på dette, sier Solbakken.

ET GLOBALT PROBLEM
Norge er ikke alene. Europa sliter. Verden sliter. Årlig dør 5.5 millioner mennesker i tidlige dødsfall verden over på grunn av luftforurensning, viser ny forskning fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet GBD.

De fleste av disse dødsfallene skjer i sammenheng med den økende graden av forurensning i Kina og India. Om vi zoomer ut er luftforurensningen i ett av disse landene så ille at røyken kan sees helt fra verdensrommet. Å være ute én time i Beijing reduserer levealderen din med 20 minutter.

I India foregår det nå kampanjer for å få folk til å «kjøpe» trær. Det er ikke så rart. 36 prosent av alle barn i Delhi har fått lungeskader, tall som ikke burde eksistere. Det må plantes 300 nye trær for å balansere opp for ditt totale karbondioksidutslipp i løpet av livet ditt.

Luft forholder seg ikke til landegrenser. Vinden blåser med seg forurensningen fra Kina, over Stillehavet og innover stater på vestkysten av USA, som igjen sprer seg som et evig kretsløp. Et kullkraftverk i Polen påvirker hele Europa. Tenk på Tsjernobyl-ulykken i Ukraina i 1986, og følgene den fikk i flere tiår frem i tid.

En ulykke kommer sjelden alene. Den får ringvirkninger. Luftforurensningen blir til en svart luftcocktail som flere og flere land ufrivillig får på menyen. Og det er de fattigste landene, de fattigste områdene og de fattigste menneskene forurensningen går hardest utover.

ET PAR TREKK REN LUFT, TAKK
I desember i fjor startet en restaurant i Kina å ta ekstra betalt for å tilby gjestene sine «ren» luft. Restauranten hadde installert et nytt luftrensesystem på grunn av den tykke røyken som bekledde byen. Eieren bestemte seg for å legge kostnadene på kundene ved å belaste dem én krone ekstra på toppen av regningen. Dette ble forbudt av myndighetene, men flere folk reagerte positivt på forslagene. I avisen Bejing Times ble det skrevet en kommentar om at avgiften for den rene luften bør være en påminnelse om at vi før eller siden må starte å betale prisen for utslippene våre.

luften

VIS MEG VEIEN 
Jordkloden har en unik evne til å reparere seg selv, den tilpasser seg forandringer. Christine Forsetlund Solbakken forteller at langsiktige tiltak som gir utslippsreduksjon vil ha den største positive effekten.
Det kan være lavutslippssone for tunge kjøretøy, færre biler med piggdekk, lavere hastigheter, mindre trafikk, høyere andel el- og hybridbiler og gode alternative oppvarmingskilder, som kan redusere vedfyring. Dette vil føre til en jevn nedgang av forurensning i byene, som igjen vil gi færre helseplager.

“Vis meg hvordan du puster, og jeg skal fortelle deg hvordan du lever ditt liv”, lyder et gammelt ordtak fra Østen. Kanskje burde ordtaket endres til: “Vis meg hvordan jeg kan puste, for å kunne leve mitt liv.”