Vilma Havas tar opp det omstridte problemet med marin forsøpling og Tavaha-hvalen. Les innlegget hennes:

Marin forsøpling er overalt; på havoverflaten, blandet inn i sanden på strendene, mellom steinene i fjæra og på havbunnen. Opp til 70 prosent av marin forsøpling ligger faktisk på havbunnen. Det er nesten ingen som ser dette søppelet daglig, og det blir derfor fort glemt av. Hadde søppelet som ligger under havoverflaten vært mer synlig, kan man tenke seg at vi ville vært raskere til å finne løsninger på problemet.

Tavaha-hvalen

I fjor fikk Nordic Ocean Watch midler fra Plastreturs Miljøprosjekt til å lage en knølhval av marin forsøpling. Hvalen fikk navnet Tavaha (kort for ‘ta vare på havet’) og den ble laget av en lokal Tromsø-kunstner, Valentin Manz. Avdukingen av Tavaha-hvalen ble avholdt 16. mai og den står nå i Tromsø sentrum. Der står den med kroppen full av søppel og gamle bildekk. Tavaha-hvalen er syv meter lang, altså litt større enn en nyfødt knølhval. Den er veldig synlig, litt trist, men også vakker.

Nå er det kanskje lettere å gjette hvorfor vi ville lage en hval ut av marin forsøpling og plassere den midt i byen?

Jeg tenker på Tavaha-hvalen som en budbringer for de problemene den ‘usynlige’ marine forsøplingen skaper. Hvalen påminner folk som går forbi om søppelet som ødelegger økosystemer og skader dyr. Den får folk til å tenke på marin forsøpling som noe plagsomt, men også som noe som er livsfarlig for dyrene i havet.

Det å plassere hvalen ute var et bevisst valg. I tillegg til at så mange som mulig kunne få muligheten til å se Tavaha-hvalen, ønsket vi å vise hvor mye plasten tåler, og at den ikke forsvinner selv om den blir utsatt for regn, snø, vind og sol. Vi ønsker at folk skal forstå at plast er en ressurs, og ikke søppel. At den kan gjenbrukes opptil ti ganger før den mister egenskapene sine. At vi må unngå unødvendig plastbruk og gjenbruke det vi allerede har.

I tillegg ønsket vi å fokusere på marin forsøpling i Arktis, et område som er kjent for sin unike, vakre og rene natur.

Foto: Bo Eide

På grunn av havstrømmer, kjenner marin forsøpling ingen grenser. Selv på steder som Arktis, med få eller ingen mennesker, kan man finne store mengder av plastsøppel.

Nord-Atlanterhavsstrømmen og den norske kyststrømmen transporterer marin forsøpling fra sør til nord, helt til de arktiske farvannene, noe som fører til opphopning av plastsøppel i Barentshavet og på Svalbard. Også smeltingen av Arktis frigjør plastpartikler i havet, da den arktiske isen har fungert som et stort plastdepot de siste tiårene.

Vi vet om fem marin forsøpling-gyrer i verdenshavene. En sjette gyre forventes å danne seg i Barentshavet og kan være i de tidlige stadiene av dannelsen.

Polare farvann støtter svært produktive marine næringskjeder som er grunnlaget for fiskeindustrien og unikt dyreliv. Søppelet som flyter i Arktis er særlig skadelig for sjøfugl, som beiter på havoverflaten. Det finnes imidlertid marin forsøpling i form av plast i hele den marine matkjeden, fra fisk og blåskjell til sjøpattedyr som sel og hval.

Det er derfor viktig at Nordic Ocean Watch i Tromsø jobber med Plastvettregler som hjelper oss alle med å unngå at mer plast ender opp i verdenshavene;

1. Vær beredt – ta med handlenett
2. Gode vaner er topp – ta med bestikk og kopp
3. Pant for plankton
4. Si nei til produkter med mikroplast
5. Se ned og plukk opp
6. Selv om det blir sortert – tenk ikke emballert
7. Plast er ressurs – ikke søppel

Så tenk på Tavaha og bruk Plastvettreglene denne sommeren  – blåskjell, seler, delfiner, plankton, og hvaler takker deg for det!