Vi ønsket å dra på en surfetur, og samtidig utfordre oss selv med hvor miljøvennlig en slik tur kunne gjøres.

Planen: Å pakke bilen og kjøre nedover i Europa, nærmere bestemt til Biscaya-bukta, for å finne god surf. Vi har satt noen miljø-kriterier for turen, som vil sette ting på spissen. Kriteriene er satt på tre hovedområder av det å være på tur, nemlig drivstoff, mat, og utstyr. Her kan dere lese om turen, og om refleksjonene vi gjør underveis. Vi ønsker med dette å inspirere til gleden ved å ta miljøvennlige valg her i livet.

En surfetur med miljørefleksjoner;
del 1: kjøreturen sørover

 

8

Turens første formiddag går med til å pakke og organisere bilen. Vi har et godt startkappital med olje, som burde holde til godt nedi Tyskland et sted. Deretter surrer vi litt i Oslo og plukker opp ting til turen.

DCIM100GOPROG0125192.

På vei ut av Oslo plukker vi opp Øistein og hans flyttelass som skal til Gøteborg.

– Konge å se deg igjen, Øistein!
– Ett år siden sist, ass?! Dere skal på surfetur nå? Digg, ass.
– Ja, blir bra. Hva styrer du med for tiden?
– Er i ferd med å gi ut en bok – basically en bildesamling av bilder jeg har tatt og fremkalt. Jeg har sikkert brukt fem år på å lage boka, ass.

Det begynner å bli både mørkt og sent, så vi legger oss til å sove bak i bilen alle tre. Etter frokost påfølgende morgen kjører vi videre nedover E6-en. Praten går løst.

– Gjøteborg 50 km. Passer egentling bra å ta et måltid i den nye kåken din, hva sier du, Øistein?
– Ja, sikkert bra det, ass. Flytter jo inn nå, så jeg vet ikke hvordan kjøkkenforholdene er. Johanna sa hun skulle legge ut en nøkkel til meg, så får vi se, ass. Tror det er en matbutikk rett rundt hjørnet der óg.
– Vi har et strengt matkonsept på turen vår nå, så jeg tror vi dropper matbutikken. Vi har en del mat i bilen nå, nok til å mekke sammen en digg middag.
– Hva går matgreia ut på?
– Turen har et miljøvennlig konsept. All maten vi spiser på hele turen skal enten være overflodsmat, for eksempel fra konteinere, eller så skal den være økologisk. Altså det kan godt tenkes vi kjøper litt müsli eller noe på veien, men da skal den være økologisk. Kjenner jeg oss rett, blir nok det meste fra søpla. Vi har hvert fall en del fin brokoli og andre godsaker med i bilen.
– Høres bra ut, da mekker vi middag hos meg, ass.

Etter en svær grønsakssuppe med quinoa, peiser vi på videre mot København hvor vi skal hilse på David og Cisse og legge igjen et ojle-depot til tilbakeveien.

– Det var 17 A, ikke sant? Jo her er det – Cisse Bomholt Christiansen.

DINGDONG
DCIM100GOPROG0145211.– Hallo?
– Oh yeah!
BZZZZT
– Fy flate, David – København liksom, hæ!
– Boyza på tur.
– Du må bli med oss ut og guide oss till en god parkeringsplass.
– Ja, blir en liten kjøretur i byen nå. Vi skal innom verkstedet og legge oljen der, og så er det en god dumpster jeg vet om som vi kan dra innom.

– Skikkelig digg at vi får legge igjen olje her, David!
– Hvor mye har dere med?
– Vi har med godt over 100 liter. Tenkte å legge igjen 60 liter hos deg, det burde holde herfra tilbake til Hurum hvor vi også har lagt igjen et depot.
– 100 liter!? Høres mye ut, men dere kommer jo ikke til Bordeaux på det.
– Nei, blir spennende å se. Det er en av greiene på turen nå – målet er å kjøre så mye som mulig på brukt frityrolje – miljøvennlig reise. Vi satser på å plukke opp fra restauranter underveis. Håper vi klarer å samle nok til all kjøringa.
– Sving inn her – pleier å være en del digg i søplekassene bak denne butikken.

12

14
Under frokosten dagen etter ser vi på alternative kjøreruter gjennom Europa. Så hopper David på sykkelen sin og guider oss ut av byen på sin vei til klatrehallen.

– Helaften i Køben igår! Kult å se verkstedet hans midt i byen, og digg å få legge igjen olje der.
– Og litt av en fest i søplekonteinerne! Så mye digg frukt og grønt, og så mye økologisk til og med.
– Sykt lættis med de smell-bongbongene. Må finne på noe gøy med de.
– Og fint å se David igjen. Han har virkelig funnet seg til rette i Køben – gjør det godt i byen!
– Konge at vi har fått hooka opp med folk underveis. Selv om det ikke ble så lenge, så var det skikkelig kvalitet. Jeg kjenner en ekte livsglede når jeg møter gode venner. Og nå skal vi på tur sammen i 3 uker. Sykt konge at vi har fått tid til dette.
– Fått og fått – tatt oss tid til dette. Vi har jo prata om å gjøre en sånn tur sammen lenge – ja, har drømt om å dra nedover i Europa, på en eller annen måte, helt siden videregående. Og nå gjør vi det med surfebrett i bilen. Rått å gjennomføre denne drømmen sammen med deg!

På vei ut av København begynner frityrtanken å bli tom. Vi har med oss masse olje, men mye av den må filtreres, så vi stopper på en stor næringspark hvor vi spør om å få låne strøm i en liten time. Ikke noe problem, og Scania-mannen kommer bort flere ganger og syns vi har et artig prosjekt på gang.

Så forlater vi norden, og begir oss sørover i Europa. Ingen flere kjent folk, ikke vet vi hvordan det blir å få tak i olje, og veien vet vi heller ikke riktig. Dog er det ingen problem å komme seg sørover – går jo i hundre på autobahnen! Selv om det går unna med frityren i turboen, får vi nok av tid til å prate sammen.

– Crap altså – at det skal være så vanskelig å få tak i brukt olje. Virker som restoljen er rimelig godt organisert her i Tyskland.
– Ikke overraskende at tyskerne har kontroll på ting. Tror det er et selskap som kjører rundt og samler inn all oljen. Hva tror du de gjør med den?
– Lager biodiesel kanskje?
– Kjenner en tysker som er inni frityrbilverdenen. Han sier at biodiesel-businessen er noe snusk. Er visst mye nasty kjemikaler og drit i biodieselen. Uansett noe dritt at vi ikke får noe olje.
– Enig! Kanskje er det en grunn til å dra på litt kortere turer. Bare dra innenfor en rekkevidde der man kan ha med seg nok olje til hele turen.
– Kortreist ferie, liksom?
– Ja, for det er digg å kunne systemet. Vite hvor du får tak i olje, og at du har nok. Ha et fast etablert filtreringssystem hjemme, og slippe å gjøre det på tur.
– Trodde ikke det skulle være så vanskelig å få tak i olje. Filtreringa har jeg egentlig troa på. Det eneste vi trenger er å få låne strøm, og det burde ikke være noe problem. Med drillpumpeopplegget er det veldig lite søl, tipper vi klarer å omrokkere litt bak i bilen om det trengs, og få plass til å filtere inne i bilen, da kan vi til og med filtrere selv om det regner! Men ja, kanskje kortreist tur er det beste.
– Men nå har vi allerede rota oss inn i det tyske og kommet oss langt hjemmefra. Får vi ikke olje snart, blir vi nødt til å gjøre noen nye vurderinger. Enten kan vi kjøpe biodiesel, eller så kan vi kjøpe billig olje på matbutikken og helle den rett på tanken.
– Da slipper vi å filtrere, det er jo digg. Vet ikke hva som er best, jeg. Biodieselen er basically en blanding av planteolje og diesel. De har så mye vanlig diesel i den at alle vanlige dieselbiler kan ha den rett på tanken, som vanlig diesel. Men jeg tror det bare er mellom fem og femten prosent planteojle, resten er vanlig diesel – det er jo nesten bare diesel. Dessuten tror jeg ikke all planteoljen er brukt olje engang. Mye dyrkes spesielt til dette.
– Det høres flott ut med BIOdiesel, men det er minimalt med bio, spør du meg. Salgstriks for å lette samvittigheten til folk?
– Men hva med å kjøpe planteolje på butikken? Det er jo litt bæd det óg. Jeg mener – å bruke dyrkbar jord til å dyrke drivstoff når masse folk i verden sulter.


– Hmm.. Ja.. Men da har vi liksom valget mellom vanlig diesel eller ny planteolje. Begge er jo uetiske på hver sin måte. Å bruke ny planteolje er uetisk ovenfor folk i verden som sulter, mens diesel, dermed CO2-utslipp, global oppvarming og naturkatastrofer er uetisk ovenfor mennesker og dyr i fremtiden. Hva er egentlig forskjellen for deg mellom en person du ikke kjenner som lever nå, og en person som kommer til å leve i fremtiden?
– En forskjell mellom disse to parallellene er vel kanskje at global oppvarming og hele den gata der stadig vekk diskuteres, bevises og motbevises, og så motbevises bevisene, og motbevisene bevises på nytt – altså er det folk som mener at det bare er bøll. Det at folk sulter nå er derimot ikke like diskuterbart.
– Sett at global oppvarmings-gata er en sannhet – så er både diesel og planteolje på et vis like uetiske.
– Men sånn som her i Tyskland dyrker de jo rapsolje selv. Og det er jo ikke her i Tyskland og Europa de store sultende folkemassene befinner seg. Så hvis Tyskland har nok mat, kan de vel bruke disse jordearealene til å dyrke hva de vil, for eksempel drivstoff? Alternativt kan de jo dyrke menneskemat, og sende den til andre verdensdeler hvor folk har for lite mat, men da må jo maten fraktes dit.
– Ja – med diesel.
– Ikkesant.
– Men er Tyskland selvforsynt, da? Altså jeg tar bare Tyskland som et eksempel siden det er her vi er nå. Poenget gjelder stortsett for hele den vestlige verden.
– Nei, Tyskland er vel ikke selvforsynt, eller jeg vet ikke jeg, men vi spiser jo for eksempel masse ris her i Europa, som neppe dyrkes verken i Tyskland eller Hardanger for den saks skyld.
– Men likevel – bruk av landbruksarealer til dyrking av drivstoff i Europa kan ikke kobles til faktumet om at mennesker sulter helt andre steder i verden. Det kan kanskje kobles sammen samvittighetsmessig, men ikke på et praktisk plan.
– Men da er vel kanskje planteolje fra butikken bedre enn biodiesel, da. Men det føles likevel litt kjipt å vite at store landbruksarealer blir brukt til å dyrke drivstoff, mens hauevis med folk sulter her på jord.
– Du vet – jorda har bare så og så mye dyrkbar jord, og en begrenset evne til reproduksjon. Problemet med sult ligger kanskje heller i at vi er for mange mennesker på kloden. Det høres kanskje drøyt ut. Prinsippene for elgbestanden gjelder vel oss mennesker også, gjør de ikke?
– Åja, liksom at naturen med vår “hjelp” i form av kultivering klarer å produsere en bestemt mengde mat. Blir vi flere mennesker enn det er mat til, lever alle med litt kjipere vilkår. Av akkurat denne grunnen tynner vi mennesker ut elgebestanden. Jeg mener ikke at vi skal tynne ut menneskebestanden aktivt, men kanskje er det noe å tenke på for oss mennesker.
– Hehe, jeg har fått kommentarer på akkurat det der – helt nygift, og så drar jeg vekk fra kona i en måned. Blir ikke barn av det, si!

Vi fortsetter å stikke innom restauranter og spør etter olje. Uten oljehell i Tyskland håper vi på bedre forhold over grensen til Belgia.

Vi utfordres på kommunikasjonsfronten også. Ofte er fransken vår bedre enn engelsken deres. Og når det beste vi kan stille med er gloser fra fransken på videregående som “Je suis un grand garcon”, forteller det en del om den lille engelsken de stiller opp med. Vi lager en tegneserie som hjelper litt, men ofte tror folk vi prater om motorolje, eller at vi vil kaste gammel olje. Men vi står på og gestikulerer i alle retninger. Flere steder kommer vi så langt som å få se inn på bakrommet eller bak sjappa der deres gamle olje står. Alltid ryddig i de samme store blå plasttønnene. Oljen ser fin ut og vi blir håpfulle, men hver gang ender de med å si at de har en kontrakt med noen andre som kommer og henter, et firma som betaler. Vi tilbyr å betale vi også, men det går de ikke med på.

DCIM100GOPROG0035270.

Omsider kommer vi over en liten restaurant som ikke er kobla til “systemet”. Damen prater også rimelig bra engelsk, så vi slår av en hyggelig prat. Med glede gir hun oss det hun har. Desverre er det bare åtte liter, og det rekker såvidt 100 km. Men det gir oss nytt håp om å fortsette jakten.

Så skjer det plutselig – en liten restaurant i en sidegate på et belgisk tettsted. Mannen er lite brydd, og sier vi kan ta hele tønna om vi vil. Nå har vi plutselig masse olje, og den må filtreres før den går i tanken. Neste prosjekt er å få låne strøm et sted, og det viser seg å være vanskeligere enn vi hadde trodd. Vi stopper flere steder, spør med den spinkle fransken vår, som nå faktisk begynner å komme seg litt.

– Nous avez une prosjekt de le auto. C’est possible travailler con vous elektrifique un hour?
– Men hva skal dere med strømmen? Spør de.
– C’est prosjekt complifique de le auto. Dificill dans no parle pas engles.
– Jeg skal spørre sjefen, vent her ett øyeblikk… Nei, sorry, sjefen sier nei.

Men der gir vi heller ikke opp. Vi fortsetter å lete. “Den som leter skal finne”, heter det hos Fretex. Og etter hvert finner vi strøm.

 

Nå som all oljen er filtrert kan vi slappe av med kjøringa. Vi har så mye at når vi kommer oss til Biscaya-kysten vil vi fortsatt ha nesten full tank. Sikkert nok til å komme oss ned til San Sebastian i Spania.

– Blir gira på å bare kjøre på nå. Kjører vi i ett, er vi framme klokka fire i natt.
– Gira sjæl! Ja, ok, vi bytter på kjøringa, så kan den andre sove. Én time hver?
– Fett!

Klokka begynner å nærme seg ett på natta.

– Shit, begynner å bli søvnig, tar du over igjen?
– Er litt trøtt jeg óg, gi meg to sekunder på å våkne litt, løpe litt rundt ute.
– Er du sikker? Det er sykt farlig å kjøre på motorveiene mens man er søvnig. Kjører jo vilt fort.
– Greit, kanskje vi bare legger oss nå og kjører resten imorgen. Kanskje rekker vi en liten ettermiddagssurf imorgen.

Morgen

– God morgen. Kjapp frokost, og så peiser vi på, eller?
– Det er litt digg med så høy fartsgrense. Kilometerne forsvinner bak oss!
– Du, her er en liten by ganske nærme motorveien. Skal vi stoppe og sjekke ut matkonteinerne, sjekke ut forholdene liksom?
– Har hørt rykter om at det kom en ny lov i Frankrike for litt siden – det er visst ulovlig for matbutikker å kaste spiselig mat.
– Spiselig mat, hmm, det er vel et definisjonsspørsmål. Gått ut på dato – er det liksom ikke spiselig lenger?
– Vi får sjekke det ut da. Er ikke det der en matvarebutikk? Stopp der, ser dritbra ut.
– Jammen er det snacks her óg! Ååhh, masse baguetter!
– Ååhh, dritdigg, sjekk de fine paprikaene. Haha, og sykt mange epler.
– Hey, sjekk her – øko-squash og øko-gullerøtter! Blir ikke bedre enn søple-øko-mat.
– Hvor mye brød skal vi ta? Den her konteineren er helt stappfull med bare brød. Og sjokolademuffins, nå skal vi feire!

DCIM100GOPROG0185250.

Vi kjører videre mot Bordeaux, men dagen forsvinner fort til matauk. Superdigg lunsj mens vi kjører. God stemning, men etter Bordeaux er det fortsatt et par timer til ned til selve kysten og surfebølgene. Vi svinger av og parkerer bilen med utsikt rett ut mot bølgene akkurat mens sola går ned for å ta seg et kveldsbad i atlanterhavet. Vi rekker å se noen rødglødende bølger som forhåpentlig pumper imorgen tidlig også. Ja, imorgen tidlig begynner neste kapittel av turen vår.

DCIM100GOPROGOPR5346.
DCIM100GOPROG0055355.
 Fortsettelse følger...