Hver eneste dag står vi overfor valg. Hverdagslige valg. Kognitive valg. Betydningsfulle valg. Egoistiske valg. Valg vi tror er styrt av fri vilje, men som egentlig er manipulert av markedskrefter større enn vi aner. Uselviske valg. Fremtidsrettede valg. Valg med alternativer. Altfor mange alternativer.

Stem ved valget

Vi høster som vi sår. Vær et forbilde for de som kommer etter oss. Foto: Annie Spratt

 

Tørre å snakke høyt om valget

På mandag står vi alle overfor nok et valg. Et litt annet type valg. Et valg som ikke bare angår meg og min fremtid, men nasjonen, det globale samfunnet og barnebarna våre sine fremtid.

Et valg som utgjør direkte konsekvenser for naturen, forbruket, innovasjonsevnen og den økonomiske prioriteringen vår. Konsekvenser for de som ikke kan stemme for seg selv. Jeg skal ikke bruke denne teksten på å drodle over fanesaker, apeller, partidebatter og argumenter. Den jungelen kan dere pløye selv.

Jeg skal heller bruke denne teksten på å gi dere en hovedgrunn til hvorfor det er så viktig å bruke stemmeretten på mandag. Hvorfor det er så viktig å kjempe for sakene vi bryr oss om og hvorfor det er så viktig å tørre å snakke høyt om det. Hvorfor det er så viktig å heie på de som kanskje ikke alltid gjør det så lett for seg selv. De som tør å stille spørsmål, og være kritisk. De som viker unna de ferdigstilte spørsmålene og masseproduserte svarene. De som fører kjærlige verdier og ansvarlige fremtidsutsikter. De som tenker fremover og ikke bare på nuet.

Ikke fordi det er enkelt

I flere år har jeg reist rundt på ungdom,- videregående- og folkehøyskoler og holdt foredrag om hvordan vi sammen som generasjon kan være løsningen på klimaendringene og ikke problemet.

Dette er ingen enkel jobb. Det tar masse energi, forberedelser og tid borte fra venner og kjære. Det krever at du er på topp når du går inn i et nytt foredrag (gjerne 4 ganger daglig), motta kritikk og være en nålepute på vegne av andre enn deg selv.

Jeg har to ganger vurdert å gi opp. Lei av å sove på ukjente motellrom. Lei av å deale med hvite menn som pusher 50. Lei.

Helt til det popper en melding i innboksen på Facebook. Jonas fra 8b på Orkanger Ungdomsskole er så inspirert av klimaforedraget at han lurer på hva han kan gjøre på hjemstedet sitt. Senere kommer det en ny melding fra Hanne fra Vadsø. Hun vil også bli økonom, miljøambassadør og reise rundt og snakke om klima. Hun lurer på hvilke fag hun må ta for å gjøre nettopp det. Gunhild fra Røros utgjorde meg umiddelbart til sin personlige mentor og spør meg månedlig om spørsmål hun kommer over og deler tanker for vår bærekraftige fremtid.

Disse meldingene tikker fremdeles inn, selv om det er en stund siden jeg snakket på de skolene nå. Disse meldingene gjør alt verdt det.

Så spirer hos de som kommer etter oss

Det at én person i én klasse har hørt på foredragene mine i løpet av 5 år er nok. Og ikke bare hørt. Virkelig lyttet. Om jeg hadde muligheten til å omvende én potensielll Trump-er til å bli en potensiell klimaverner har jeg gjort jobben min.

Det er de unge som er eldst. Det er denne gjengen som skal bli våre kommende ledere. Våre kommende politikere. Våre kommende forbilder. Men akkurat nå ser de opp til oss, de hører på oss. Og da er det også opp til oss.

Vi har muligheten til å forme nasjonens kommende verdier.

Stem ved valget

De ser opp til oss. Det er et enormt ansvar. Foto: Gabby Orcut

Ignorance is bliss

Er vi kun interessert i hva som skjer i vår tid, i vårt land, i vårt hjem, er det greit. Da kan vi fortsette som før. Fortsette å overutnytte naturlige ressurser. Fortsette å utrydde arter. Fortsette å felle regnskogen. Fortsette å ha scampi i sushien og tropisk tømmer i parketten. Fortsette å kjøpe mer enn vi trenger for å utvide til plass vi ikke har plass til. Fortsette med engangsplast, fossilt brennstoff, overdreven kjøttproduksjon og åpning av nye oljefelt. Ute av syn – ute av sinn, er det ikke det det heter?

Verdier høster verdier

Ignoranse høster ignoranse. Egenrådighet høster egenrådighet. Verdier høster verdier.

Det er som Knausgård sa i talen sin under Folkets Klimamarsj i Oslo: “Verden er enkel og forutsigbar. Slipper du ut CO2 i atmosfæren, blir lufta varmere. Blir lufta varmere, smelter isen. Smelter isen, stiger vannet. Stiger vannet og blir varmere, oppstår det flere orkaner, oppstår det flere flommer, oppstår det mere tørke. Når det skjer, vil tilgangen på mat bli mindre og dyrearter dø ut”.

Det er ikke så jævlig vanskelig! Du trenger ikke å være klimaforsker for å skjønne dette. Det er så sinnsykt enkelt. Men samtidig så sinnsykt alvorlig.

Mange bekker små

Er du fremdeles usikker på hva du skal stemme på mandag; still deg disse spørsmålene: Skal vi tenkte som et enkeltstående individ i en enkeltstående tidsramme eller skal vi tenke som en art som er en del av noe større? Hvilken fremtid ønsker vi egentlig for barnebarna våre? Hvilken fremtid ønsker vi for våre medborgere? Hvilke verdier kan du stolt stå for og ønske å bære videre til barna dine?

Og hvis du tenker at din lille stemme ikke har noe å si; tenk om igjen. Holdninger endres om mange nok stemmer på partiene som forstår at klimautfordringene er vår tids mest alvorlige sak.

Stem ved valget

Hold oljen i bakken og la dette være en lekeplass i utallige generasjoner fremover! Foto: Ina Vikøren

Stem for kloden

For det kommer faktisk noen etter oss. Og leverer vi ikke kloden til dem i den standen vi fikk den i, kommer ikke de til å gjøre det heller. Vi kan velge å skape en evig karusell – eller vi kan bidra til endring.

Stem for en kjærlig, inkluderende og ansvarlig utvikling på mandag. Stem for de som ikke kan stemme for seg selv. Stem for kloden vår. Gjør noe lite – for noe stort.

Les også: En verden – et team!