Ansatte i matbutikker får opplæring i å spørre kunden om de vil ha en plastpose. Det er høflig, og bør ikke glemmes. Det letteste er å nikke og ta imot, så du putter den lille plastposen i den store plastposen, sammen med de andre varene, og går videre.


Men trenger du égentlig en plastpose for den lille tingen laget av plast, som er pakket inn i en enda mindre plastpose, som igjen ligger i en plasteske med litt hardere plast rundt seg?

Veldig mange har begynt å føle at det begynner å bli for mye plast i hverdagen nå. Alt er pakket inn i plast. Havet og fiskene fyller seg med plast. En plastpose med alle de andre handleposene har fylt opp kjøkkenskapet for lenge siden. Det hoper seg opp med poser overalt. Men hvem har ansvaret for at det skal ta en slutt?

Er det forbrukeren som kunne tatt med seg handlenettet sitt? Er det butikkene som kunne sluttet med plastposer og heller funnet nye løsninger? Eller er det politikerne som burde forby plastposer, slik de allerede har gjort i blant annet India, Frankrike, Rwanda, Bangladesh og noen stater i USA?

Jeg leste at det var en-eller-annen-politiker-fyr som mente at det ikke var noen god idé å forby plastposer i Norge, fordi vi bruker dem til søppelsorteringen vår. I utgangspunktet et fornuftig argument, men når jeg tenker etter, er det bare tull.

Jeg prøver å unngå plastposer så mye jeg kan, allikevel har vi flere enn vi trenger til den lille søpla vi har hjemme. Om man sorterer det meste av plast, papir, glass og metall, så er det ikke mye restavfall igjen. Og kanskje bør man begynne i en annen ende, og tenke på hvordan vi kan unngå å pakke inn søpla vår i mer plastsøppel i utgangspunktet?

Hva om det var pant på poser? Eller om det bare fantes et sted i butikken vi kunne levert de brukte posene våre, slik at andre kunder kunne brukt dem på nytt?

Jeg glemmer også å ta med handlenett av og til, og da kunne forslagene ovenfor vært en god løsning, fremfor at jeg stabler alt oppå hverandre og balanserer det ut av butikken. Jeg nekter å ta imot poser. Har jeg glemt det, så får jeg slite meg gjennom det selv.