Påsken står for tur. Vi smører niste, spenner på oss skiene og nyter det norske friluftslivet. Men langs skiløypene finnes det en rekke spor som hverken er laget av hare eller fjellrev.

Turkameraten din har betrygget deg om at dere er fremme hver gang dere har rundet en ny sving, og nå har han faktisk rett. Sola skinner over det store grantreet dere sitter under. Matpakken venter i sekken.

Dere har gått first tracks hele veien og skiene har til tider fungert som bulldosere gjennom nysnøen. Så øde, fint og glitrende terreng er det kun ekte påske-Norge som kan by på. Ved første øyekast er det få spor som bryter med den hvite idyllen. Men når du skal til å dytte termosen ned i snøen oppdager du at dere absolutt ikke er de første som har benyttet seg av naturens luksushotell.

k

Det har vært andre her. Og det er ikke mange snøfall siden. Med litt graving og nøye sherlocksgransking i området ender dere opp med å finne tre kvikklunsjpapir, appelsinskall, to tomme flasker og rester av noe som ser ut som matpakkepapir.

Det er enkelt å skjønne at dette kommer fra flere skiturer over flere dager. Du trenger ikke å være Varg Veum for å skjønne at dette ikke er små spor påskeharen har lagt ut som en rebus. Dette er mennesker som har vært på tur, kost seg og gjemt restene under snøen slik at våren skal få jobben med å håndtere det.

I Norge er vi så heldige at vi har noe som heter allemannsrett. Denne gir oss full rett til å ferdes i skog, fjell og utmark. Den gir oss ikke bare retten til å gå i naturen. Vi kan padle, slå opp telt, sykle, bade, ferdes med motorbåt langs kysten, plukke bær, fiske fritt i saltvann, spenne på oss skiene og raste med kakao, appelsin og kvikk lunsj, hvor enn vi vil.

Friluftsliv er mer populært i Norge enn noen gang, og vi ser en oppblomstrende nasjonalromantikk innlosjert i Gore-Tex, skalljakker, feller og skismøring. Toppturguidenes turer blir utsolgt før sesongen starter og fjellfestivalene klarer ikke å møte etterspørselen fra Kari og Ola. Dette er en fin og sunn trend. Til en viss grad.

Vi legger et enda større press på naturen vår. Vi tar for oss, gjør inngrep og legger til rette for enda enklere ferdsel i norsk natur. Med dette høye, økende presset, blir det desto viktigere å verne om naturens egenverdi. Vi må unngå slitasje og på samme tid begrense skadelige aktiviteter minst mulig. Våre forsøplingsspor påvirker det biologiske mangfoldet og mange dyr tror små søppelbiter er mat. De kan bli syke og i verste fall dø av å spise det. Glass, tau og skarpe gjenstander har også et truende skadeomfang. I tillegg går det utover den rene estetiske norske naturen vår.

Visste du at et appelsinskall trenger minst et halvt år for å brytes ned? Lite i forhold til at en brusflaske trenger 400 år, men forsøplingsgraden er der likevel.

j

Å bære ut igjen det man bærer inn i naturen bør være et minstekrav som friluftsmenneske. Det bør være like naturlig for oss å ta vare på naturen, som det er for oss å ferdes i den. Vi må respektere lekeplassen vår. Det finnes nemlig ingen unnskyldning for å etterlate søppel i den. Sporløs ferdsel bør derfor være et grunnprinsipp. 

Jeg har derfor ett par tips man kan ta med seg på turen: 

 1. Vær proaktiv – kutt ned på potensielt søppel før du drar på tur. Samle nistene i en matpakke, bruk færre poser og unngå unødvendig emballasje. Har du en pose til overs kan denne brukes til å samle søppel i.

 2. Matpakkepapir og nisteposer har flere liv og kan fort vare en hel påske. Kanskje en intern familie-konkurranse kan kjøres igang om hvem som klarer å gjenbruke papiret til nisten lengst?

3. Brenner man bål og velger å brenne bort en del emballasje og søppel bør man være obs på restene. Mye aluminium fra suppeposer og pålegg brenner ikke ordentlig, og halvbrente søppelrester må bæres tilbake til hytta.

4. Anvend flasker som er holdbare. Bruker du engangsflasker må disse bæres hjem igjen. Og de skal pantes, ikke kastes. 

5. Selv om mose og løv kanskje er beste alternativ når man er utenfor toalettets rekkevidde har de fleste av oss en komfortgrense som stopper der. Toalettpapir er i utgangspunktet ment for å brytes ned, men det skjer ikke hvis det tørker. Derfor bør det graves ned til det møter fukt og mikroorganismer.

6. De fleste oppvaskmiddel forurenser. Kanskje ting bare kan skylles og helles vaskes ordentlig når dere har kommet tilbake på hytta?

7. Erosjon er et problem. Så la dine egne fotspor være så snille som overhodet mulig. Knekk ikke av ferske grener, og tenk over hvor du trasker. Husk at en del myrområder er svær sårbare.

Årets påskekrim handler hverken om drap eller forsvunnede påskeegg, og den kriminelle handlingen kan både skapes og løses av oss selv. Jeg sier det samme som skiltene i norsk natur sier;

“Forlat området som du fant det – la naturen gå i arv”

God påske folkens, og la alle andre spor enn skisporene holde seg i krimbøkene.