I over 100 år har Monsanto maksimert økonomisk profitt på bekostning av mennesker, natur og verden. De er fremdeles ikke ferdig, så jeg synes de fortjener litt oppmerksomhet.

Monsanto

”En oppførsel utover alle mulige grenser for anstendighet, og betraktes som fryktelig og helt utålelig i siviliserte samfunn”  – Amerikansk rettsvesen

Vi begynner i byen Anniston i USA, tidligere kjent som USAs mest forurensede by. Her produserte Monsanto mellom årene 1929 og 1971 stoffet PCB og dumpet avfallet i en elv som renner gjennom byen. Store deler av byen nærliggende elven er i dag fraflyttet.

PCB, eller polyklorerte bifenyler, en gruppe giftige industrikjemikalier som ble utviklet på 1920-tallet. Det ble brukt i en stor variasjon produkter i forrige århundre, og havnet i både natur og mennesker. Ved eksponering mot mennesker og dyr øker blant annet mottakelighet for infeksjoner og sykdommer, skader nervesystemet, gir leverkreft, skader forplantningsevnen, og har negativ innvirkning på menneskets læringsevne og utvikling.

Les også: Folkeforvirringen på NRK

Monsanto visste allerede i 1937 at PCB var helseskadelig. Alvorlige hudsykdommer og dødsfall var blant de registrerte konsekvenser for arbeidere som hadde blitt eksponert for stoffet. Allikevel fortsatte de produksjonen i 40 år til, som om ingenting var galt, frem til nasjonalt forbud i USA i 1977 (Norge 1980). De bestilte til og med i 1976 en studie som skulle konkludere med å si “PCB var visst verre enn vi hadde forventet”. Oisann. De sendte også en advarsel til Monsanto Europa samme år om at hvis de fikk spørsmål om kreft og PCB skulle svaret være at ”foreløpige helseundersøkelser utført på våre arbeidere, som produserer PCB, samt langtidsstudier utført på dyr, leder oss til å anta at PCB ikke er kreftfremkallende”.

Christine Spiten målte sine PCB nivåer i forbindelse med Exxpedition over Atlanterhavet. Selv om hun ble født 10 år etter forbudet har hun alikevel PCB i kroppen.

Christine Spiten målte sine PCB nivåer i forbindelse med Exxpedition over Atlanterhavet. Selv om hun ble født 10 år etter forbudet har hun alikevel PCB i kroppen.

I dag regnes PCB som et av de farligste stoffene i verden. Og siden det er tungt nedbrytbart finnes det fremdeles i natur, hav, dyr og mennesker over hele verden, og fortsetter å påvirke planeten negativt. 36 år etter forbudet i Norge er det fortsatt høye PCB-nivåer i flere norske fjorder og havnebasseng, og Mattilsynet advarer i noen tilfeller å spise fiskelever fra selvfanget fisk i sjøvann og ferskvann, som for eksempel i Mjøsa. Og i Norsk Arktis farvann er høye PCB-nivåer funnet i dyr på toppen av næringskjeden, som polarmåke, polarrev og isbjørn.

Selv om mange hadde forsøkt tidligere, skulle det gå helt til 2002 før Monsanto ble dømt for skadene og ødeleggelsene de har påført samfunnet med PCB, takket være et stort advokatfirma som kom på banen. Dommen ble å betale 700 millioner dollar i erstatning, og selskapets oppførsel ble av retten definert til å være ”utover alle mulige grenser for anstendighet, og betraktes som fryktelig og helt utålelig i siviliserte samfunn”.

Men historien til Monsanto handler ikke bare om PCB…

I 1941 begynte Monsanto å produsere polystyren, en type plastprodukt som i dag brukes til det meste, blant annet matemballasje. Polystyren er syntetisk og ikke nedbrytbar i naturen, og har med tiden blitt en av de verste avfallstypene vi har, noe vi spesielt ser når det gjelder forsøpling av havet. Vedvarende kontakt med polystyren er knyttet til depresjon, hodeverk og utmattelse.

I 1944 var Monsanto blant de første i verden til å produsere insektsmiddelet DDT. Opprinnelig var det ment til å bekjempe malariasmittende mygg, men ble forbudt i på 70-tallet etter det ble vist negativ påvirkning på lever, reproduksjonsevne hos dyr, og nervesystemet. DDT var også grunnlaget for miljøklassikeren Silent Sprint av Rachel Carson og nye miljøbevegelser.

ddt

 

I 1959, lanserte Monsanto ”Agent Orange”, et sprøytemiddel som er mest kjent som det USA brukte under Vietnamkrigen for å fjerne jungelen i Vietnam, og førte samtidig til flere krefttilfeller blant vietnamesere og amerikanske soldater, og er skyld i over 400.000 dødsfall og 500.000 fødselsdefekter.

I 1974 introduserte Monsanto ugressmiddelet Roundup, også kjent som glyfosat. Det har raskt blitt et av verdens mest populære sprøytemidler, både blant bønder og husholdning, også i Norge. Forskning har, forvirrende nok, både bevist og motbevist at Roundup er helseskadelig. Men det ble allerede i 1980 bevist at det forårsaket fosterskader.

Flere og flere land innfører nå forbud mot glyfosat etter meldinger om fosterskader og kreft hos folk som bor i nærheten av landbruk som bruker middelet. Monsanto har tidligere promotert det som et miljøvennlig mirakelmiddel uten konsekvenser for mennesker, men ble senere dømt i flere land for villedende markedsføring. Men selskapet nekter fremdeles for at middelet er helseskadelig.

 

Vi kan ikke gå gjennom alle områdene Monsanto har vært og er aktive på, men atomvåpen, gRHB, dioksiner, petroleumsbasert gjødsel, saccharin og aspartam bør nevnes.

GMO

På tidlig 90-tall startet Monsanto initiativer for å “forsørge verden med mat”. De startet blant annet å ta patent på egenutviklede og genmodifiserte frø og planet (GMO) som skal sikre større avlinger. De er selvfølgelig også noen av de få plantene som er motstandsdyktige mot deres eget sprøytemiddel, Roundup. Det betyr helt kort at Roundup tar knekken på alt utenom Monsantoprodukter, noe som er dårlig nytt for naturens beste overlevelsesstrategi, nemlig artsmangfoldet. Å ta patent på frø og planter er kontroversielt og uetisk på så mange plan, og betyr at Monsanto i teorien kan kreve penger fra alle som har planter med Monsantos DNA. Som kjent sprer frø seg med vinden, insekter og dyr. Da kan frø fra en Monsanto gård i teorien ende opp hvor som helst. Og ingen har da kontroll på Monsantos tilsynelatende plan for verdensherredømme og utømmelige grådighet.

dang-chickens-got-into-the-gmo-seed

 

GMO og Roundup er spesielt utbredt i produksjon av dyrefôr, som mais og soya. Dette er produkter som også kan ende opp her i landet, og nå anbefaler faktisk Miljødirektoratet at en genmanipulert maistype (mais 1507) kan importeres til Norge som dyrefôr. Heldigvis er det noen som er våkne, og de tre matvaregigantene Rema, Coop og NorgesGruppen går sammen  for å hindre at vi får genmodifisert mat på tallerkenen.

Like skummelt er at ved årets slutt kan Monsanto ha blitt kjøpt opp av tyske Bayer, som betyr at hele 59% av verdens frø, og 64% av verdens sprøytemidler vil eies av kun tre globale selskaper. Når makten om maten konsentreres på den måten vil det bli enda mer utfordrende for små aktører og bærekraftige landbruk å overleve, og for miljøorganisasjoner å bli hørt.

SumOfUs underskriftskampanje: “Stop the Monsanto-Bayer mega merger”

Jeg er ingen ekspert på hverken landbruk eller GMO, men når jeg kjenner historien til Monsanto har jeg null tillit til at de tenker bærekraftig eller vil noe annet enn å drive business. Så når de kommer med meldinger om at de kun har  “gode intensjoner” er det lov å være skeptisk.

Det Monsanto har hatt fingrene sine i er ikke bra for verden, og jeg vil definitivt ikke ha noe av det på tallerkenen.

Monsanto har i over et århundre maksimert profitt på bekostning av menneskeliv og natur, og de viser ingen tegn til å slutte med det. De stikker lett av med prisen “verst i verden for verden”. Virkelighetens Evil-Corp.

Mr. Robot, hvor er du?

Screenshot fra serien Mr. Robot: hackernes kamp mot E-Corp.

Screenshot fra serien Mr. Robot: hackernes kamp mot E-Corp.

Kilder:// Matthieu Ricard; Altruism (2015) / collective-evolution.no; Monsantos Dirty Dozen (2016) / monsanto.no / miljøstatus.no //