Fjerner vi oss stadig mer fra naturen? Hva betyr det egentlig å være i kontakt med naturen, og når føler vi det? Jeg har gjort meg opp noen tanker, fra et friluftsliv-perspektiv.

I friluftslivsaktiviteter finnes det flere verdier og vi fokuserer gjerne variert og på ulike sider. Naturopplevelse, mestringfølelse og det sosiale er noen stikkord. De to siste eksemplene kombinert, er kanskje det mest betydningsfulle, hvis vi lytter til sosiolog Tommy Langseth.

nat1Det å høste «cred», å bli sett og få respekt, er viktig for mange. Kanskje er det noe av grunnen til at vi stadig jakter etter nye store mål med et ønske om å overvinne naturen.

«Conquering» nature, snakker amerikanerne om. Jeg tror dette er med på å distansere oss fra kontakten med naturen, at det her forsøkes å overgå naturen og det glemmes å vise respekt.

– Har vi det for lett?

Jeg har tatt meg selv i å kle meg dårlig, når jeg skal ut på enkle og korte turer. Dette tror jeg har vært mer eller mindre bevisst fra min side. Jeg tror at jeg på en eller annen måte ønsker å kjenne på naturen. Kjenne at jeg blir kald av vinden, våt av regnet og varm av solen.

natJeg utfordrer meg selv ved å kle meg dårligere, men hvor jeg likevel skal ha det greit. Samtidig tenker jeg at vi i for stor grad kler oss som om vi skulle lagt ut på ekspedisjoner, når vi bare skal gå en liten tur i marka. Trenger vi det?

Jeg synes det er superdeilig å komme hjem å ta av meg våte klær, hoppe i en varm dusj, sitte foran vedovnen, kjenne varmen komme tilbake. Har vi gjort det for lett for oss selv, med så gode klær?

Etter å ha studert friluftsliv i flere år ser jeg kanskje litt annerledes på om for eksempel Gore Tex faktisk er så nødvendig. Jeg mener det er ytterst sjeldent.

I fare for å gå for langt og si at vi alle helst kun bør gå i ull og at alle nyere påfunn er noe tull, så tenker jeg likevel at det er noe i dette som er verdt å reflektere over.

nat2Gå en tur og oppsøk det å få regnet rennende nedover ryggen, eller lek i snøen til du er søkkvåt. Da kjenner du virkelig naturen og “at du lever”, og ikke minst, så lever du i stor grad sammen med naturen.

Dette fokuset opplever jeg som en stadig større verdi i mine friluftslivsaktiviteter. Å få følelsen av å kjenne og å samarbeide med naturen. Når jeg surfer kjenner jeg det kanskje aller best. Her er man nødt til å samarbeide. Padler du mot strømmen, kommer du sjelden noen vei. Skal du fange bølgen og ri innover sammen med den, må du i stor grad bli kjent med den og finne ut akkurat hvor og når man skal starte turen innover sammen. Bare det å sitte i havet, med halve kroppen under vann og halve kroppen over, kjenner jeg virkelig samspillet og gleden av å være en del av naturen.

Skjermbilde 2016-04-22 kl. 09.09.29
Det skapes en slags filtre

På friluftslivsstudiene lærte jeg jo av de vise. En dag ble jeg fortalt noe jeg kjenner meg godt igjen i. Det handlet om at når du har vært ute i naturen over tid, gjerne mer enn den helgen vi typisk har tid til. At det først er da du virkelig begynner å få øynene opp for alle de små detaljene som finnes der. Du blir betydelig mer fintfølende overfor det rundt deg. Da vil naturlig nok naturen ha en virkning på deg.

nat3

De fleste av oss lever en hverdag med mye stimuli. Mange mennesker, reklamer, farger. Vi har så mye å forholde oss til. Spesielt i byene. Vi blir eksponert for en hel masse inntrykk, hvor enn vi går, hele tiden.

For å holde ut, danner vi filtre der vi kan overse mye, for å kunne fokusere på det vi selv vil. Naturlig nok. Men kanskje hindrer disse filtrene oss i å se mye av naturens detaljer og verdi?

Jeg ønsker å oppmuntre til slike opplevelser. Og et roligere liv i naturen. Gjerne over lengre tid. Prøv å kjenn på dette, og kanskje vil du oppleve naturen som rikere.

nat4