Mennesket har naturlig nok alltid hatt et forhold til havet. Men forholdet er komplisert.

Havet har vært en kilde til mat og medisin. Det har gitt arbeidsplasser. Det er et sted for rekreasjon, glede, inspirasjon, flukt, krig og oppdagelser. Livet på planeten oppsto i havet, og sånn sett kommer også vi derfra. Men i dag er havet på randen av kollaps. Vi holder på å ta livet av det som ga oss liv.

Det er flere grunner til at det står dårlig til med havet. Men ettersom problemet er såpass sammensatt, er det ikke mulig å si at én person, én bedrift, én næring eller ett land alene har skyld i havets tilstand. Men man kan si at roten til det hele er at det finnes en dominerende havkultur som ikke er bærekraftig.

Man sier at en kultur blir skapt når en gruppe mennesker lever ut en historie sammen. En historie de har blitt fortalt og tror på. Og når det kommer til historien om hvordan mennesket skal forholde seg til havet, er det åpenbart at historien vi har fortalt og lyttet til, er feil. Jeg kan ikke gjengi nøyaktig hva som står i historien om mennesket og havet, men det er heller ikke nødvendig for å forstå hva den handler om. Det eneste vi trenger å gjøre er å se oss rundt og lytte.

Gjør vi det forstår vi at historien er godt rotfestet i den etablert tanken om at planeten ble skapt for mennesket, og at det som finnes her er for oss å nyte og utnytte. Lytter vi videre hører vi at det er en historie om en ufattelig stor mengde saltvann, en utømmelig kilde for mat og ressurser, og en bunnløs avfallsplass. Historien forteller oss at havet er uendelig på alle måter.

Foto Mads Schwencke @madsography

Foto: Mads Schwencke @madsography

Med befolkningseksplosjon og plutselig mange flere munner å mette er det tydelig at havet ikke er utømmelig. Halvparten av livet i havet har forsvunnet de siste førti årene. Og når avfallstrømmen vår har gått fra biologisk til syntetisk, fra nedbrytbar til vedvarende, ser vi at havet ikke er bunnløst.

Det er fullt.

Fortsetter vi som i dag har vi mer plast enn fisk i havet i 2050. Og med stadig nye oppdagelser i havrommet forstår vi hvor lite unike vi mennesker egentlig er. For i havet finnes det dyr og fisk med større hjerne enn oss, med empati og forståelse for sin egen eksistens. Vi har begynt å innse hvor lite vi egentlig vet om det store blå, og hvor viktig det er for vår egen tilværelse. Det som lever der produserer halvparten av oksygenet vi puster. Vi begynner å forstå at havet og det som finnes der har en verdi i seg selv.

Mother Ocean

Evolusjonsmessig kommer vi fra havet. Mother Ocean har vært grunnlag for liv på planeten, og hun er fremdeles essensiell for vår overlevelse. Uten et levende hav kan vi ikke ha en fungerende planet.

Men selv om havet er på randen av kollaps, og selv om vi har fått mye ny kunnskap, virker det ikke som om den dominerende historien har endret seg. Havet er fremdeles uendelig. Her er det bare å ta, bruke og dumpe. Eller som Erna sa i en uttalelse om Førdefjorden: “Noen ganger må miljø gå på bekostning av økonomisk vekst.”

Foto: Mads Schwencke @madsography

Det haster å etablere en ny historie om mennesket og havet. En historie som åpner øynene våre for hva havet faktisk betyr for oss, og gir henne den anerkjennelsen hun fortjener. En historie om at havet ikke er fritt vilt. En historie om at havet ikke er vårt. En historie om hvordan vi alle må gå fra å bruke til å forbedre. En historie om at uten et levende hav, har vi ingen fungerende planet. En historie om at ved å ta vare på havet tar vi vare på hverandre.

Lytt og lev

Heldigvis eksisterer den historien i dag. Den utvikler seg kontinuerlig. Og det er mange som bidrar. Og for å ha et levende hav i fremtiden, og for å forhindre kollaps, er det den historien vi må begynne å lytte til og leve etter. Og kanskje gjelder det spesielt de av oss som har mest glede av det. Brygge-eiere, padlere, båtfolk, fiskere, surfere, strandgåere, Jonas, Børge, Erna og resten av kystfolket.

Foto Mads Schwencke @madsography

Foto: Mads Schwencke @madsography

Begrepet tavaha ble skapt for å bidra til at den nye historien blir fortalt og realisert. Tavaha er forståelsen om at vi ikke kan bruke uten å bidra. Det skal skape handling og en kultur for å ta vare på havet. Tavaha handler derfor om samhold, forståelse og solidaritet på tvers av landegrenser, generasjoner og kulturer. Havet er det som knytter verden sammen. Det har alltid tatt vare på oss, og vi kan ikke leve uten det. Det er på tide å gi noe tilbake.

Hvert år, den 8.juni er det “Verdens havdag”. I år er temaet: “Healthy oceans , healthy planet.”