På verdens strandryddedag 21. september rydder surfere og andre havelskere strender over hele Norge. Nordic Ocean Watch er en av organisasjonene som jobber med strandrydding resten av året.

På strendene finner vi alt mulig slags søppel. Mesteparten av det er plast. Plastposer, plastflasker, plastemballasje, plastkorker, tauverk og fiskegarn. Dette er som regel større ting som er enkelt å se, fort gjort å plukke med seg og veldig viktig å få opp. Men strendene er også fulle av en annen type plast, som ikke er så enkelt å få øye på, og som er tidkrevende å rydde opp.

Filip og Henrikke tar seg ofte turer til Jæren for å surfe, se på bølgene og leke. Men sist helg, da de satt seg ned for å se på havet, begynte de tilfeldigvis å pille i sanden. De fant noe som lignet på sand og stein, men som viste seg å være noe helt annet. 20 minutt senere, uten å flytte på seg, hadde de samlet hele 450 bittesmå plastkuler på bare fire kvadratmeter.

Det de fant kalles havfruetårer.

#sulten? #ikkemiddag #NOW #nordicoceanwatch #hellestø #plast #plukkanopp @veromcneil @renlingrid

A photo posted by HenrikkeTavaha (@livehenrikke) on

 

Havfruetårer, ca. 5 mm i diameter, brukes som råstoff til plastproduksjon. De små kulene smeltes om til alle de ulike plastproduktene vi bruker i hverdagen. De skal selvfølgelig ikke ligge på strendene, men ender opp der på grunn av «lekkasjer» fra transportert og plastfabrikker. Lekker de ut ved fabrikker på land, finner de veien til havet via elver og regnskyll, og når de transporteres på containereskip kan de lekke direkte i havet. Mye av dette ender opp på strendene. En del ender også opp i dyr i havet, i krill, fisk og fugl, og kanskje i maten og i kroppene våre til slutt.

Les også: om Boyan Slat som har laget en plan for å rense havene for plast

I havet er havfruetårer en stor trussel for det marine økosystemet. Størrelsen gjør at de kan forveksles med blant annet fiskeegg, og dét er god mat for mye av livet i havet. Plast er ikke et sunt måltid i seg selv, og inneholder blant annet skadelige stoffer som ftalater. Men i tillegg fungerer plast som svamper for andre miljøgifter og suger til seg for eksempel PCB og DDT, som allerede forurenser havene våre. Havfruetårer har faktisk blitt målt til å inneholde opp til en million ganger høyere konsentrasjon av slike miljøgifter enn omgivelsene. Når dyreliv spiser plastbitene frigjøres giften i kroppen, og giften akkumuleres oppover den marine næringskjeden, fra krill til sjøfugl og fisk, og til slutt mennesket. Disse giftstoffene påvirker dyrene og oss på flere måter helsemessig. De er kreftfremkallende og hormonforstyrrende, og kan påvirke muligheten til overlevelse og reproduksjon.

Og som om ikke giftstoffene var ett problem, kan kulene også blokkere og ødelegge fordøyelsessystemet til de små dyrene i sjøen. Det vil si at dyrene dør av kvelning og sult. De klarer ikke å få i seg næring fordi magen er fylt opp av plast som ikke kroppen kan fordøye.

Havfruetårer brytes ikke ned i naturen. Det vil si at alle disse bitene som er lekket ut fra plastindustrien, og ikke plukket opp, eksiterer fremdeles et sted i dag og forurenser miljøet.

Vi vil helst ikke fortelle om et miljøproblem uten å samtidig fortelle om hvordan vi kan løse det. Det positive med dette er vel at du kan plukke de opp, og med litt kreativitet lage det om til fargerike kunstverk som Henrikke og Filip gjør. Vi utfordrer deg til å gjøre det og vise frem på instagram med #plukkanopp og #havfruetårer.

4 kvadratmeter #Hellestø by @livehenrikke #mikroplast #plukkanopp #tavaha @naturvern #havfruetårer

A photo posted by Nordic Ocean Watch (@nordicoceanwatch) on

Ellers er det sånn at den virkelige løsningen ligger i å ta problemet ved kilden. Jo mer plastprodukter vi bruker, jo mer råstoff må vi bruke, og enda mer kan havne på avveie. Du kan også bidra til mindre forurensing ved å kutte ned på unødvendige plastprodukter i hverdagen. Heldigvis finnes det miljøvennlige alternativer til de fleste plastproduktene vi bruker.

Lær mer om havfruetårer i denne filmen: