Vi kjente breen godt, visste hvor de største sprekkene var, visste hvor den fineste skikjøringen var. Den lå rett i bakgården vår, og var en del av lekeplassen til oss som bodde i Chamonix. Mer de Glace. Ruten vi kjørte heter Vallee Blanche. Kjøringen ned breen skjer fra det spektakulære fjellet, Aiguille du Midi, som høyt og majestetisk speider utover dalen under Mont Blanc og frikjørings-Mecca’et Chamonix.

Det tar ca. en halv dag å kjøre ned breen, litt avhengig av hvordan du forholder deg til ruten og hvilke morsomheter du inkluderer (en kompis mistet skien i en bresprekk en gang. På toppen av breen. Ikke å anbefale). Etter nedkjøringen kommer du til steder der breen mer eller mindre forsvinner og gjør skikjøringen vanskelig. Her må du ta av deg skiene, sette dem på sekken og begynne å traske mot trappen som er satt opp til et tog som skal ta deg tilbake til Chamonix sentrum.

Det var på en av disse turene, der jeg gikk med skiene og trasket mot trappen at en irritasjon bredde seg over meg. Jeg var sliten etter en utfordrende skidag ned breen og syntes det var helt idiotisk at noen hadde satt opp toget SÅ langt unna der skikjøringen langs breen faktisk sluttet. Den irrasjonelle irritasjonen ble fort avfeid av logikken rundt breens smelting. Og da jeg klatret opp trappen mot toget, samtidig som jeg observerte merker i fjellet etter der breen tidligere hadde vært, slo det meg. Det er vi – vi skikjørere, friluftsentusiaster, utendørsfolk- som tar en bidragsytende del av denne smeltingen. Både på årsak- og resultat-siden. Jeg skal ta dere gjennom hva jeg mener med dette:

Som skikjører mener jeg at vi ikke bare kan stå og se på at lekeplassen vår forsvinner. Isbreene smelter, vintrene blir kortere og temperaturene mildere. Breen i Chamonix er et godt eksempel på hvordan alle verdens breer trekker seg tilbake, også her i Norge. I følge klimamodellene forskerne fremlegger, kan vi få halvannen måned kortere skisesong i 2050 om de langsiktige trendene fortsetter. I rapporten “Klima i Norge 2100″ blir det presentert en ca. 4,5ºC økning i årstemperatur og at i lavtliggende områder vil snøen bli nesten borte i mange år. Vi har derfor et konkret fotavtrykksansvar. Omfanget av klimaendringene avhenger av hva vi klarer å kutte av utslipp, hvordan vi klarer å endre handlingsmønster.

Det er da et paradoks at vi som elsker å leke i naturen, også er de som forbruker mest på utstyr og reising, som bidrar til store utslipp og fotavtrykk. Det er derfor vi har et ekstra stort ansvar. Vi må gi noe tilbake til den naturen som gjør lidenskapene våre mulig. Friluft- og sportssamfunnet har så mye potensial til å stå sammen som sterke, høyttalende og innflytelserike, hvilket gir ringvirkninger til holdning- og handlings-endring utover vår egen krets.

Vi kan ikke løse problemene med samme tankegang som var med å skape dem. Som Arne Næss sa og Inge Wegge skrev i forrige innlegg; Det må være greit å unne seg noe, så lenge man er klar over konsekvensene. Bevissthet skaper endring. Det er ikke snakk om å gi opp det du elsker for å ta vare på naturen, det er mer det å gjøre de kuttene man kan og “pick your battles” for at det hele skal bli litt bedre. Et par tips å ta med seg på veien:

  • Forbruk av utstyr: Her kommer “Reduce, Reuse, Repair, Recycle”- prinsippene inn. Jeg vil her understreke repair-faktoren. Jeg tror alle, inkludert meg selv, kan gi utstyret flere sjanser enn man i utgangspunktet kanskje trodde det hadde. Har du ikke kunnskapene til å sy skibuksa? Forhør deg med noen som kan, de fleste sportsforretninger og merker har pålagt seg repareringsansvar og kan garantert hjelpe til. I tillegg vil jeg oppfordre alle til å kjøpe mer brukt. Det at vi alltid trenger sesongens nyutgitte ski, farger, funksjoner og trender er en uheldig greie, og mye bra (og lite brukt) utstyr ligger derfor ute til salgs (sjekk spesielt ut finn og forumet til friflyt). Jeg har som regel at jeg ikke får ta imot eller kjøpe noe nytt før jeg har solgt/gitt unna noe brukt (om det fremdeles er brukanes).
  • Materialbevissthet: Vet du hva for eksempelGore-Tex påfører av miljøskade på naturen? Eller hvilke arbeidsprosesser fabrikken til favorittmerket ditt har for de ansatte? Sett deg inn i disse tingene, og du kan fort finne ut hvilke aktører som opererer mer bærekraftig enn andre. (Fra treehugger.com: How toxic is your gear? Greenpeace can tell you.)
  • Reis mindre: Vi nordmenn er så privilegerte at vi har tilgang til et paradis av et friluftsliv. Rett utenfor døren. Flere og flere har fått øynene opp for at vi ikke trenger å reise til Alpene eller Japan for å finne kul skikjøring. I de fleste tilfellene er ikke heisene satt opp i områdene der den kuleste skikjøringen er, så det er bare å begynne å utforske. Skin it to win it. Earn your turns. Vi kan leke mye mer i egen bakgård, og spare miljøet for all den reisingen!

Dette er kun et par tanker rundt det å bli mer bevisst. Hvis en grønn livsstil hindrer fjellene våre å forbli brune over vinteren og heller gir oss hvite topper, føler jeg at alle skal kjenne sin forpliktelse til å join in. Vi kan bruke de stemmene vi har, forbrukermakten er for tiden større en den noen gang har vært – spesielt når det kommer til klimabevissthet.  

Husk til slutt at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Bli bevisst, pick your battles, ta vare på lekeplassen din! Vi vil vel ikke at barnebarna våre skal bli født med rulleski på beina og at kunstsnø skal være det nye pudderet?

IMG_9419PROTECT OUR WINTERS!