Hvor mye lenger skal vi tillate at suget etter kortsiktig profitt trumfer vår egen og jordas helse i det lange løp?

Vi har masser av unnskyldninger for hvorfor vi ikke klarer å leve riktig, ikke klarer å tenke miljøvennlig, ikke klarer å behandle jorda vår bra… Det er for vanskelig, for dyrt, for utfordrende, for komplisert.

For hvorfor skal man i det hele tatt leve bærekraftig? Det er jo ikke primært for at du skal redde verden, men først og fremst for at du skal redde deg sjøl. Redder du deg sjøl, redder du verden. Jeg tror at motivasjonen for å gjøre endringene som skal til, må komme innenfra. Starter vi der, har vi et godt utgangspunkt.

Jeg er jo for eksempel selv en storforbruker av ting som ikke er bra, og jeg har et levemønster som er langt fra 100% bærekraftig. Er det i det hele tatt mulig å ha et levemønster som er 100% bærekraftig? De fleste av oss lever i et system der det er vanskelig å få det til, men noen få klarer det kanskje. Med det systemet vi har i dag, er det ikke så lett. Det høres kanskje ut som en bortforklaring og en unnskyldning for ikke å gjøre en innsats selv, men saken er jo den at vi alle lever i et system. Vi mennesker med vår forbrukermakt påvirker systemet, systemet påvirker oss.

Det er allerede masse løsninger og teknologi der ute som ikke blir brukt, så hvordan kan vi ta bedre i bruk det som allerede eksisterer? Alle de løsningene som ikke blir brukt, all teknologien og de gode prosjektene som blir stoppet av systemet, kapitalismen og mennesker som har glemt hva som er viktig; de tar seg ikke råd til å benytte seg av teknologien …

Spørsmålet er ikke hvordan du kan redde verden og leve mer i tråd med intensjonene om en miljøvennlig livsstil, men heller hvilke små løsninger og endringer du kan gjøre i din hverdag.

Har man først innsett at det må utvikles noen løsninger til alle utfordringene i verden, så må man kanskje også diskutere hvem som har ansvaret. Er det enkeltpersoner, organisasjoner, politikerne, systemet, samfunnet – eller internasjonale konferanser og tiltak? Dette mylderet av tiltak og løsninger som eksisterer allerede, og ikke minst som er under utvikling, bidrar til at bildet er litt for komplekst for mange av oss til å få oversikt og motivasjon til å bidra.

Vi kan lese så mange artikler, forskningsrapporter, blogger og intervjuer av «eksperter» som vi orker; daglig hører vi om alt det vi mennesker burde ha gjort. Å finne rapporter eller dokumentarer som både skremmer og bekymrer, er ikke vanskelig. Det som er vanskelig, er å heve seg over all elendigheten og se at det faktisk finnes løsninger!

Og selv om den ene rapporten kan handle om farlige utslipp, og den andre om kunstig mat og den tredje om kjemikalier i klær, så henger det hele sammen. En dårlig sirkel av prosesser og handlinger som sakte, men sikkert kommer til utrydde oss mennesker. Vi må ta vare på den jorda vi har og planeten vi bor på nå.

Vår forbrukermakt teller mer enn hva vi tror

Jeg har selv vært med og skrevet om matvaner, kosthold og livsstil – og har hatt meninger om hva slags mat man bør spise. Ikke noe av dette er ting jeg har funnet opp selv, men ting jeg har erfart funker, ting jeg har lært av andre og inspirasjon jeg har hentet fra folk, rapporter og bøker.

Det meste er jo i grunnen ganske logisk, f eks dette med at dersom man sprøyter kjemikalier på åkeren der man dyrker maten vår for å drepe insekter, får jo også vi som spiser maten i oss sprøytemiddelrester.

Det er jo også tilfelle at klærne vi bruker, møblene vi sitter i og kremene vi smører på huden, er tilsatt kjemikalier under produksjon – og disse stoffene tar kroppen opp gjennom huden, og de skylles ut i naturen og havet.

På tross av all miljøforskningen som er tilgjengelig i dag; all kunnskap om kroppen vår, matproduksjon, energiforbruk og gjenvinningsteknologi, så fortsetter vi å ignorere disse fakta. Hvorfor?

Hvor mye lenger skal vi tillate at suget etter kortsiktig profitt trumfer vår egen og jordas helse i det lange løp?

Det er en vanlig unnskyldning at det er «alle andre» som har ansvaret. Men det store spørsmålet, mener jeg, er altså ikke hvordan vi kan redde verden, men hva hver og en av oss kan gjøre hver dag.

Bruk din forbrukermakt: Du har makt gjennom alt det du velger, kjøper og forbruker. Vurder vanene dine, og tenk hva du kan endre for deg selv, menneskene rundt deg og Moder Jord.

“Vi arver ikke jorden av våre forfedre, men låner den av våre barn.”
-Indiansk ordtak