Tre år med strandrydding har samlet inn like mye plast som verden slipper ut i havet på fem sekunder.

I 2014 lurte vi på hvor lang tid det ville ta å fylle en silo med havplast som skyller i land på den 800 meter lange stranden i Hoddevik. Det resulterte i prosjektet Tavaha Løa – Norges første mottakssenter for havplast, og en av Norges kuleste steder å oppleve marin forsøpling. Nå, tre år senere, er siloen ¾ full og inneholder 1300 kg ren plast, sortert i 50 ulike kategorier.

 

Lagelig til for hogg

Hvert eneste minutt tillater verden at 15 tonn plast havner i havet. Det er et tall som er vanskelig å forholde seg til. Å si at det tilsvarer én million plastposer hjelper kanskje heller ikke. At mengden er ”for mye” er nok den eneste fornuftige beskrivelsen av det. Og så lenge vi ikke har gode nok landbaserte løsninger, som hindrer plast i å havne på avveie, vil denne forsøplingen fortsette. Minutt for minutt.

Hadde Snorre Sturlason skrevet en saga om Norge og havplast hadde han kanskje konkludert med at ”Norge står lagelig til for hogg”. Kartet under viser hvorfor.

Simulering av plasten i havet, som viser hvorfor strandrydding er viktig.

En simulering på hva som skjer med plast i havet. Rød indikerer høy plastkonsentrasjon, blå indikerer lav plastkonsentrasjon i havoverflaten.

 

Kartet viser hvor plast i havoverflaten konsentrerer seg over tid. Hver hvite prikk er et utslippspunkt. Er fargen sterk rød betyr det høy konsentrasjon av plast, og blå motsatt.

Det som er interessant, og grunnen til at Norge står lagelig til for hogg, er at selv om Norge kun har tre utslippspunkt, blir konsentrasjonen av plast utenfor kysten vår veldig høy. Faktisk like høy som områder i Asia med mye større tetthet av de hvite utslippspunktene.

Dette skjer fordi havstrømmene som kommer til Norge har reist langt og tatt med seg mye rart fra steder langt vekke. Så, selv om vi i Norge hadde sluttet tvert med å bruke plast i dag, ville likevel kysten vår bli fylt med plast fra resten av verden. Og ettersom landbaserte løsninger i mesteparten av verden lar vente på seg, kommer vi til å få plastforsøpling på norske strender i mange tiår fremover. Det betyr at vi må rydde kysten.

It´s like Uber for beach cleaning

Strandrydding er fremdeles det mest effektive tiltaket vi har for å rydde havet. Og heldigvis vet vi at det ikke er mangel på folk som har lyst til å bidra. Det som derimot mangler er noe som gjør det enkelt for folk å bidra når de selv ønsker.

Det mangler en infrastruktur som muliggjør og motiverer til strandrydding hver gang man er ved havet. Vi kan kalle det infrastruktur for hverdagsrydding. Eventuelt, en plattform for crowd sourcing av strandryddere, på start-up lingo. #plukkanopp

Tavaha Løa driver med strandrydding.

Tavaha Løa har overgått all forventning. Jeg ønsker meg låver langs hele kysten! Foto @madsography

 

Med Tavaha Løa ønsker vi å demonstrere og eksperimentere med hvordan denne infrastrukturen kan se ut, og hvordan man kan adoptere strender på en effektiv måte. Prosjektet har overgått alle (mine personlige) forventninger.

Tavaha Løa motiverer til strandrydding, engasjerer, og utdanner. Den tar i mot, renser, sorterer, og gir kvalitetsstatistikk på hva som er kildene til forsøpling. Unge og voksne besøkende blir hekta på havplast.

Vi har fått besøk av lokale ordførere, NRK og Sky News. Og hver uke har nye gjester hos Lapoint Surfcamp og AKKA Surf drevet med strandrydding, og bidratt til å holde Hoddevikstranden ren sammen med de lokale og andre surfere. 1300 kg med plast ligger nå lagret i siloen og venter på å få nytt liv.

 

Fem sekunder av verden – tre år med strandrydding

Det er tankevekkende at det har tatt tre år med strandrydding for å få opp kun fem sekund av verdens plastutslipp. Men det minst konstruktive vi kan gjøre i debatten rundt dette miljøproblemet, og andre miljøproblem, er å sette ting i perspektiv – når vi setter alt i perspektiv, så er det fare for at det meste blir lite og ubetydelig. Og da stagnerer vi. For å komme i mål med alle bærekraftsutfordringene verden står overfor må vi bli komfortable med å gjøre noe lite for noe stort. Og størst av alt er jo havet.

Når vi rydder havet er hver eneste plastbit en seier. Låven har 1300 kg med seiere, og den har tatt verden fem sekund i riktig retning.

 

Kom på besøk til låven neste gang du er i Hoddevik.

Og har du lyst å lage en tavaha låve selv, så har vi lyst til å hjelpe deg med det!

TAVAHA

Takk for støtten til alle som bidrar til låven! Og spesielt til AKKA Surf for å disponere låven sin til å ta vare på Hoddevik, Lapoint Surfcamp Stadt for å gi alle gjester foredrag om å ta vare på havet og ukentlige strandrydding, Grete Hoddevik som er vikas strandryddeheltinne, og Plastreturs Miljøprosjekt og Patagonia Grant Fund for finansiell støtte.