Be the change you want to see in the world – Mahatma Gandhi.

I dag våknet vi til en verden der det er viktigere enn noen gang å ha motet og utholdenheten til å inspirere og gå foran som gode eksempler. I dag våknet vi til en verden der vi ikke lenger kan bry oss om ignoranse og hat. I dag våknet vi til en verden der vi ikke lenger kan vente på at stormakter skal ta de ansvarlige valgene, vi må ta dem selv.

Jeg må innrømme at jeg blir bekymret. Jeg blir bekymret for klimamålene vi har satt oss. Jeg blir bekymret for menneskerettighetene. Jeg blir bekymret for forsvarsallianser, naturvern, diskriminering, hat og vold. Men mest av alt blir jeg bekymret over at millioner av mennesker synes det er greit. Jeg blir bekymret, men samtidig bidrar det til en enda større trang til å være motpolen til alt dette. Være en konkret del av løsningen, og ikke problemet. Være den forandringen vi ønsker å se i verden, og leve ut løsningene, ikke bare snakke om dem.

Hver eneste gang vi tar et valg, gjør et kjøp, støtter et formål, støtter en holdning – gir vi en stemme til fremtiden. Vi stiller oss bak disse små valgene og sier at vi støtter det de gjør og vi ønsker at de skal fortsette. Dette gjelder alt fra å kjøpe en kjekspakke bakt med palmeolje, til å fly i stedet for å ta tog, til å trykke “like” på en fornærmende kommentar på Facebook, til å avlegge en stemme ved et politisk valg. Vi som forbruker, som menneske, som del av et samlet team har et enormt ansvar. Ansvar for fellesskapets utvikling i vårt globale samfunn. Ansvar for å tilegne oss kunnskap og informasjon om aktørene vi støtter. “Ute av syne – ute av sinn” er ikke lenger en holdning man kan tillate seg å ta når man ser de enorme kontrastene rundtom.

Facebook flyter over i dag. Og midt opp i all fortvilelsen la et homofilt vennepar av meg opp et bilde av hjemmesiden til Canadas immigrasjonssider. Serverene til søknadssiden om kanadisk statssborgerskap har crashet på grunn av altfor stor pågang. Det grøsser inni meg. Dette er ett av mange utfall. Dette er ikke en utvikling noen av oss ønsker. Denne utdaterte tilnærmingen til splitt og hersk har for lengst spilt ut sine siste spillekort. Verden trenger ydmykhet, ikke hovmod. For som vi alle vet; hovmod står for fall.

Å ha sinnsro over det vi ikke har mulighet til å forandre, er i dag en tøff kamel å svelge. Men det er en desto større grunn til å bry seg. En desto større grunn til å bruke stemmene våre, kreve rettferdighet og en bærekraftig utvikling, og samtidig være gode forbilder og ambassadører for det globale samfunnet vårt.

Tiden er inne for at vi må lytte, ikke alltid bare ha rett. Vi må se etter likheter, ikke forskjeller. Vi må droppe dommedagsmentalitetene og være løsningsorienterte lagspillere som samlet jobber for en rettferdig verden. Vi må plassere oss selv i andres sko og være en del av en kjærlig, inkluderende og ansvarlig utvikling. Dette er en ekte call to action, og sammen kan vi gjøre verden et bedre sted. En verden, ett team.