Vi ønsket å dra på en surfetur, og samtidig utfordre oss selv med hvor miljøvennlig en slik tur kunne gjøres. Planen: å pakke bilen og kjøre nedover i Europa, nærmere bestemt til Biscaya-bukta, for å finne god surf.

Vi har satt noen miljø-kriterier for turen, som vil sette ting på spissen. Kriteriene er satt på tre hovedområder av det å være på tur, nemlig drivstoff, mat, og utstyr. Her kan dere lese om turen, og om refleksjonene vi gjør underveis. Vi ønsker med dette å inspirere til gleden ved å ta miljøvennlige valg her i livet.

EN SURFETUR MED MILJØREFLEKSJONER
DEL 3: AVRUNDINGEN

Som det muligens kommer fram i de foregående postene, er vi klar over at vi setter ting på spissen på denne turen. Vi prøver ikke å si at våre miljøvennlige handlinger og valg er måten alle bør gjøre sitt på. Vi vil heller sette fokus på essensen i dette prosjektet. En slags permakultur-tankegang – hvor vi ser etter tilgjengelige grønne resurser rundt oss, tar de i bruk, og skaper livsglede. 

Ukedager og klokketimer hadde stadig mindre påvirkning på oss, ettersom tiden gikk. Vi forholdt oss stort sett til når sola dukket opp i øst, og forsvant i vest. Men selv om vi følte oss uavhengige, hadde verden og samfunnet gått videre. Tiden var inne for å pakke brettene i takboksen og sette kursen hjemover.

Vi begynte å samle olje allerede i Spania. Delvis fordi det var på tide, men vi tenkte også det ville være interessant å se hvordan vårt ønske om brukt olje ville bli tatt imot der. I de andre landene hittil hadde det vært ganske vanskelig å få tak i olje. Men i Spania, til vår overraskelse, var det rimelig enkelt. I etterkant skulle det vise seg å heller skyldes at vi var ute på landsbygda, enn at vi var i Spania. Men Spanjolene ble uansett gira når de omsider skjønte at vi var kommet for å ta imot deres gamle frityrolje. Vi fikk komme inn på restaurantkjøkkenene. Vi fikk se deres hektiske og gledesfylte arbeidssted, og gleden de fikk ved å gi vekk oljen. Et sted fikk vi til og med en vinflaske fra deres resteskap. Et annet sted fikk vi realisert vår idé om å låne strøm der vi fikk oljen, for å kunne filtrere fra tønna deres, på stedet. Dette fungerte utmerket.

_MG_7967

På den sør-franske landsbygda slo lykken til for alvor.

– Nå har vi MYE olje!
– Seks sånne gule, det er 20, 40…100…120 liter.
– Og ti i den røde.
– Pluss fem i hestedunken og fem i den rene, det blir 130…140!
– Bra vi har med oss en mattelærer på tur.
– Pluss full tank og tredveliter’n. 240 liter.
– 240 liter på 2000 km – burde gå, det.
– Da har vi nok helt til Køben.
– Men minus gromset i bunn. Det er kanskje to liter i hver av de seks gule. Det er hva – 10 liter…12 liter.
– Fy flate! Nok olje for hele kjøreturen, og vi har ikke forlatt surfen engang.
– Der sparte vi akkurat en dag. Vi kan bli en ekstra dag her og surfe, da!

Mens vi pakket sammen alt utstyret og gjorde bilen klar for langkjøring igjen ble vi enda en gang minnet på hvor mye vi faktisk har med oss. Vi lo litt av oss selv – stakkars bil som må drasse på alt dette rælet, men samtidig var vi ganske stolte over tingene vi har valgt å ta med, og over tingenes historier.

Pakkeliste

Som en del av konseptet vårt, satt vi noen retningslinjer på hvordan lage pakkelista miljøvennlig – hvordan kan TINGENE som er med, være best mulig, med miljøvennlighet i fokus. Her vil vi her trekke frem noen eksempler, og reflektere videre:

Brukt
Det kan være arvet eller fått, det kan være kjøpt på loppemarked eller bruktbutikk. Det kan kanskje ha vært ødelagt og reparert. Her, et eksempel som har gitt mye glede. Bare historien gir mye glede!

DCIM100GOPROG0076652.Jeg fikk en dag et tilbud; om jeg ville ha en vintersovepose, som riktignok hadde vært ute en vinternatt før – og det ikke bare på den helt vanlige måten. Nei, denne posen hadde Simon hatt med seg på vintertur, og mistet i et av de hardere vindkast. Påfølgende vår hadde han vært på padletur, og ved elvebredden fikk han plutselig øye på posen sin hengende i et kratt. Han tok den med hjem, men i og med at han hadde anskaffet seg en ny vinterpose, tilbød han altså meg å få denne. Han tenkte jeg var en person som kunne få god nytte av den. Simon hadde fiksa litt på den; putta inn litt dun fra en pute, der det manglet litt, og teipa og limt de fleste hullene. Det jeg gjorde, var å få bytta glidelåsen, og plutselig hadde jeg en knallgod sovepose, som t.o.m. har vært med på flere vinterturer. Denne er altså med på denne turen, og gjør jobben i massevis.
Mange av tingene på pakkelista er under denne kategori. Noen kan kjapt nevnes: Det meste av klær, kamera, 12 V kjøleskap og mac-ene våre.

Økologiske materialer/miljøvennlig produsert
En del ting vi har med, er anskaffet nytt, men som er laget på en god måte. Ta surfebrettene, f.eks. Disse Timbertek-brettene er de første surfebrett med en øko-sertifisering – det sies at de har 2% av miljøbelastningene, sammelignet med vanlige polyesterbrett.

Draktene vi har med, sier Seamus Fox (surfshop.no), at er av de beste miljømessig på markedet, når det kommer til produksjon og materialer, noe du kan lese mer om her.

Surfevoksen vi har med, er fra surfevoks.no. Stian og Rune utforsker mulighetene med miljøvennlige materialer, som kvae og bivoks, og vi snakker altså da norsk produksjon. Herfra har vi også kjøpt med oss «tailpads» til surfebrettene, laget av naturkork.
Noen av klærne våre er også under denne kategori – bl.a. t-skjorter av økologisk bomull og resirkulerte materialer.

God kvalitet/ting som holder lenge
DCIM100GOPROG0026600.
Dette er også et betydelig miljøargument, og som eksempel vil vi trekke frem drillen, til filtreringssystemet.
Denne er arvet i 2 generasjoner (muligens fiksa litt på, og ca 40 år gammel) men gjør fortsatt jobben godt som gull! Andre ting som også har vært i våre hender lenge, som tydeligvis holder godt, kan nevnes; Longboardtrucks (ca 12 år), Isaks sandaler (uvisst hvor gamle, men hvert fall fra da skostørrelser var noe mindre) og bilen – 1999 modell og krute god!

Hjemmelaget
_MG_7982
Dette er tilsynelatende en bra greie, fordi produksjonen da gjerne har skjedd på en god måte. Men vi må også ta i betraktning råmaterialet som brukes – er dette miljøvennlig produsert? Fraktet? Miljøvennlig materialer? Longboardet er f.eks. hjemmelaget – men hva er kryssfinerens bakgrunn? Og limet jeg brukte..?
Men glede gir det hvert fall, akkurat som med de tingene man har hatt lenge – de får fort minner og historier, og her gjerne også en stolthet.

 

Lånt
_MG_7719Dette er jo gull! Deling av ting – resurser. Noen ganger har man et kortvarig behov for noe. I vårt tilfelle her, trengte vi veikart over Europa, og da var det fint å få låne bil-GPS av broder Håkon, som også lånte ut surfebrettet sitt. Ellers – to tvinger av broder Inge og en knekt spork av Mari.

 

 

 


Funnet/utsortert/kastet
_MG_7996
Det er flere underkategorier vi kunne sett nærmere på, men nøyer oss med å nevne disse tre ord. To av sekkene, et liggeunderlag og en goretex-jakke, er blant annet funnet i en søplekonteiner. Isaks kopp er funnet, og sekken hans var egentlig på vei i søpla, før han reddet den, og pimpa den opp.

 

 

 

 

🐫
_MG_8002Men vi skal også svelge noen kameler. Noen ting er anskaffet nytt. Hengekøye, gopro, en stor plast-kjøleboks, og en del småting. Tannbørsten og den vanntette glidelåsen på go´jakka til Isak – det er en del ting som er vanskelig å ordne HELT innunder våre retningslinjer. Her er det jo da vi må reflektere videre – hva må vi ha, for å få til det vi vil, eller føle at vi lever i ett med oss selv. Er det noen ting som MÅ skaffes nytt? Finnes det miljøvennlige alternativer? Og hvorfor skaffer du deg i det hele tatt tingen i første omgang?


«The three R´s»

Det finnes en mer eller mindre kjent skala, (som i nyere tid har fått inn en fjerde R – den første) – REFUSE – REDUCE – REUSE – RECYCLE. Altså en prioritert rekkefølge for å gjøre miljøvennlige valg. Så aller helst skal du REFUSE, altså la være å anskaffe deg, si et surfebrett. Sett at du likevel vil ha det; REDUCE antall brett du anskaffer deg. Dernest, hvis du virkelig ønsker deg et brett, klarer du å skafe det REUSED, altså brukt? Og sist på skalaen har vi RECYCLE. Finnes det er surfebrett som er laget av resirkulerte materialer, kanskje? 

Prøv å tenke gjennom denne enkle modellen neste gang det oppstår et materielt behov i ditt liv.


 

Panostemning

Vi klarte å samle nok olje for hele hjemturen, men vi måtte fortsatt finne strøm underveis. Hittil på turen hadde vi lært at å få låne strøm var vanskeligere å ordne enn vi hadde trodd. Derfor var planen å stoppe innom noen kontakter underveis. Venners venner. Vi viste at denne type besøk fort kan innebære at de inviterer oss inn og tilbyr både dusj og middag. Dusj har vi ingenting imot å få låne, og vi er sikre på at helsedirektoratet er med oss på den. En eventuell middag kan by på større vansker for turens retningslinjer, som vi har nevnt før. Situasjonen der tyskerne tilbød oss øl kom brått på oss. Men nå kunne vi komme situasjonen i forkjøpet, nå kunne vi planlegge besøket, allerede før vi hadde begynt kjøreturen nordover. Tidligere den dagen, før vi kom med forslaget om å besøke noen på veien, fant vi en del egg i en konteiner. Eggene var helt fine, og det var vanskelig å begrense seg. Vi endte med å nøye oss med 36 egg, selv om visste at det er alt for mye. Mens vi prata om hvordan vi skulle løse et eventuelt tilbud om middag, kom vi med ideen om at vi heller kunne tilby å diske opp med middag for dem. Dersom vi stod for maten, kunne all maten være innenfor turens kriterier. Genialt! Samme kveld stoppa vi innom enda en konteiner hvor det var enda flere egg. Flerfoldige 12-pakninger som var helt fine. Ikke bare kunne vi diske opp med middag, men vi kunne gi våre verter så mange egg som de hadde kapasitet til å ta imot. Preget av vanskeligheten med både å beregne rasjonelt og begrense seg rasjonelt endte vi opp med å ta med enda 60 egg. Blir vel omlett vi disker opp med.


– Til dessert i dag blir det litt forskning – kvalitativ metode.
– Hva mener du?
– Vi skal finne ut hva Brebis er for noe. Når jeg har vært i utlandet før har det ofte vært spennende å se ukjente produkter inne i matbutikkene. I søplekassene er det enda mer blindt, en vet jo ikke fra hvilken avdeling produktet kommer fra engang. Hva tror du Brebis er for noe?
– Ha’kke peiling. 100 % Brebis står det. Det er to typer her. En naturell og en med vaniljesmak. Hvordan kan vaniljevarianten fortsatt være 100% Brebis?
– Tipper det er fløte.
– Ååh! Fløte til dessert!
– Ok, jeg åpner min. Hmm, ligner litt på rømme som ikke er rørt, du vet, med et sånt vannlag på toppen, bare at det er mer vann her.
– Hmm. Lukter det greit?
– Lukter ingenting. Vanskelig å vite om den er fin eller ikke.
– Ser det greit ut, lukter greit og smaker greit, så er det vel greit?
– Jo, men det er vanskelig å bedømme om den egentlig skal være helt fast og at den har blitt sur med et lag vann på toppen, eller om den egentlig skal være flytende, som fløte, og at den har fått klumper. Men den smaker digg.
– Den desserten jo! Blir vel et beger i müslien i morgen også. Viva le Brebis!
– Mmm, gleder meg til Brebis-frokost.
– Vaniljesausen jeg tok med fra Norge har mista all sin slagkraft. Den var tenkt som nød-digg eller som ekstra feiring en dag, men vi finner så mye annet godt – det er helt håpløst.

Ett av stedene vi skulle stoppe på var De Kleine Aarde i Boxtel, Nederland. Vi hadde hørt at stedet var et senter hvor ulike prosjekter med tema Green Living ble satt i gang og realisert. Det perfektet stedet for oss å møte opp og spørre om å låne strøm. Inspirerende for oss å se hva de holder på med, og kanskje interessant for dem å se vårt prosjekt med bilen. Dessverre var senteret stengt for tiden, og de kunne ikke hjelpe oss. Men utenfor inngangsporten kom vi i snakk med ei hyggelig dame som jobber der. Hun var åpen og interessert og tilbød ganske enkelt at vi heller kunne låne strøm i garasjen hjemme hos hennes. Perfekt! Her kunne vi holde på i fred og i visshet om at de vi låner strøm av bare syns det er kult. Vi traff mannen hennes også. Ikke nok med at dama var åpen og gjestfri, var mannen interessert og begeistret for bilprosjektet. Han kom ofte bort og fikk med seg prosessen. Han syns det var spennende og artig, og tok bilder. Omsider fikk vi filtrert alt vi hadde igjen av olje – ca. 100 liter. Mens vi pakke takknemmelig sammen ble vi jammen bedt inn på suppe.

– Shit, hva nå?
– Vet ikke. De som har vært så åpne og hyggelige mot oss, og så skal vi være sære og dra, bare sånn?
– Det kan vi ikke.
– Nei, men vi skulle jo kjøre’n helt ut på turen.
– Jeg vet, men jeg har ikke hjerte til dette.
– Men du – hun jobber på De Kleine Aarde, og han kurser folk i å installere strømproduserende systemer i husene sine, for å bli selvforsynt med strøm. De virker som alternative sjeler. Jeg aner at de stort sett har økologisk mat i huset.
– Ok. Vi takker ja, og så rundt bordet forklarer vi hele saken, rett som den er. Og så gir vi dem masse egg. På en måte nok til å dekke den maten vi spiser hos dem, som eventuelt ikke er økologisk.
– Du mener at man liksom kan måle mat i matvalutta?
– Ja.

Riktignok var maten stort sett økologisk. Men de takka nei til eggne. De hadde en stabil eggforsyning fra De Kleine Aarde, hvor eggene kom fra glade økologiske frittgående lokale høner. Blir ikke bedre egg enn det. Nei vel, men vi klarte likevel å fiske fram noe de ville sette pris på. De fikk en pakke økologisk quinoa og en chunk av tørfisken som Markus hadde med seg fra Lofoten. Selvtørka og selvfiska fra en seilbåt i tre. Dette syns de var kjekt.

– For et flott menneskemøte!
– Enig. Deilig følelse av imøtekommenhet. Viktig egenskap det der – å vise interesse og tillit til ukjente.


– Du – jeg har tenkt på en ting. Hva er det som egentlig gjør at vi, eller folk generelt, gjør miljøvennlige valg?
– Wow! Stort spørsmål. Komplekst.
– Jeg mener – ofte må man liksom velge noe annet vekk for å ta hensyn til miljøet. Men må det være sånn? Er man nødt til å gi opp noe?
– Arne Næss snakka om det der. Han mente man fint kan leve et miljøvennlig liv uten å senke livskvaliteten.
– Ordet miljøvennlig er stort og vagt. Tror han mener at man skal kunne senke ens materielle behov uten å senke livskvaliteten.
– Jeg tror at, til syvende og sist, så prioriterer vi mennesker det som er viktig for oss. Ved et éngangstilfelle kan man godt gi opp noe – ”senke” livskvaliteten. Men i de store linjene tror jeg man prioriterer ens indre verdier.
– Så du mener at hvis man er opptatt av å spare penger, så vil man alltid helle mot å kjøpe de billigste matproduktene?
– Ja. Eller, akkurat i matfronten kan det diskuteres videre.
– Sant. At ved å kjøpe dyrere næringsrik mat, så sparer man i lengden i form av helse og så videre. Men det er jo en helt annen diskusjon. Hvor var vi? Jo – prioriteringer.
– Altså at vi mennekser vil ende opp med å prioritere mote, komfort, tid, utstyr, eller hva det nå er vi verdsetter. Det er det som gir oss glede, og som gir oss en mening med livet.
– Hvis en tar den tanken et skritt videre, så er man nødt til å ha miljøvennlighet i seg selv i sitt verdisett for at man skal ta miljøvennlige valg.
– Nettopp! Hvis du får glede av å ta et valg utelukkende fordi valget er miljøvennlig, så vil levesettet ditt kunne være miljøvennlig i et langtidsperspektiv.
– Ja, fordi når du får glede av det, så får du heller ikke opplevelsen av å gi opp noe annet.
– Men når er det vi velger fullstendig med hensikt til miljøet?
– Ja, si det… For eksempel når jeg skal ha en ny bukse. Jeg kjøper den brukt utelukkende fordi det er miljøvennlig. Det at det samtidig er billigere er bare en bieffekt.
– Hva da – hadde du betalt 1000 spenn for en bukse på Fretex?
– Nei, men det er fordi at å bruke 1000 spenn på en bukse er galskap for meg. Jeg mener at det skal veldig mye til for at jeg ender opp med å kjøpe en nyprodusert bukse selv om den bare koster 40 kroner. Jeg får en kjip følelse inni meg når jeg går med slike klær. Eller viktigere – jeg får glede og en fantastisk følelse av å gå med milijøvennlige klær.
– Ja, ikkesant – at det miljøvennlige valget i seg selv skaper glede. Men så ender man opp med å kle seg som en slabbadask.
– Tja, kanskje. Jeg har ingenting i mot at buksa skal være kul. Finnes nok kule klær i verden. Det gjelder vel å være tålmodig, å gidde å lete. Og så får jeg en bedre følelse av å syns godt om hvor buksa mi kommer fra, enn at den skal sitte tett på rumpa. Men der er vi mennesker forskjellige.


 

Tilsynelatende kan kriteriene på turen vår ses på som strenge regler eller begrensninger, men for oss er dette retningslinjer som fører med seg en hel masse glede. Det å spise av din hjemmelagde treskje, eller vise stolt frem jakka du har funnet i søpla. Kjøre drillen som har gått i 40 år og gleden ved å vite at surfebrettet du rir er av det mest miljøvennlige du får tak i. Å forurense minimalt selv om du kjører 5000 km, tvers gjennom hele Europa, og kun spise sporløs mat.

Dette er gode følelser som fører oss gjennom livet.

DCIM100GOPROGOPR6617.