Bærekraftig utvikling i moteindustrien er en vanskelig sak av mange årsaker – en av dem er at selve industrien, og det å kjøpe nye klær, i seg selv verken er miljøvennlig eller bærekraftig. Men vi som kjøper klærne har selv makten til å endre det.

På mange måter er selve begrepet bærekraftig mote en selvmotsigelse – mote er i stor grad trend-basert, og det er en økende tendens at det gjøres så billig som mulig for å fremme hyppigere og større kjøp, og konstant la forbrukere følge enhver trend.

I Norge kastes det årlig over 110.000 tonn tekstiler fra norske husholdninger. Av dette er omtrent halvparten klær. Som et resultat har de kjøpsvalgene vi som forbrukere tar en reell innvirkning, både miljømessig og sosialt, ettersom vi stemmer med lommeboken.

Hver gang du bruker penger på klær og mote, forteller du industrien hva de skal gjøre. I midlertid er det ikke alltid like lett å vite hva man selv skal se etter og velge når man skal unne seg noe nytt. Det er som å finne frem i en jungel av ord og uttrykk, stoffer og materialer. Å velge bærekraftig mote kan til tider føles som tabloidpressens slanketips– det finnes aldri ett enkelt svar, og det svaret man finner kan være riktig den ene uken, for så å bli kritisert den neste. Det handler om å være bevisst på hva man faktisk kjøper, og hva den totale prisen blir når også miljøet tas med i regnskapet.

Å være en bevisst forbruker krever kunnskap. Selv har jeg brukt mange timer på å lese forskningsrapporter, artikler og øko-blogger for å lære om hva jeg kan gjøre bedre, uten å nødvendigvis alltid bli så mye klokere. Ofte blir jeg sittende igjen med følelsen av det er en lang vei å gå, og det hele kan lett virke litt paradoksalt. Stadig flere resirkulerer iherdig, kjøper kun økologisk mat, kjører el-bil og parkerer ”bensinslukeren” – men går kledd i månedens nyeste trend som raskt havner bakerst i klesskapet. Det kan virke som at folk er mindre opptatt av hva de har på seg, selv om tekstilproduksjon regnes for å være en av de mest miljøskadelige industriene globalt, med høyt karbonavtrykk, vannforbruk og farlige kjemikalier som slippes ut i naturen.

Les også: Siri Sveen Haaland sitt merke Black Rat handler om tidløs mote mot økt forbruk.

Vi kjøper over dobbelt så mye klær som vi gjorde for 20 år siden. Samtidig øker forbruket av petroleumsbaserte stoffer som polyester, akryl og nylon. Det føles kanskje ikke slik, men i realiteten er din nye polyester t-skjorte laget av det samme som en plastflaske – bare uten et pantemerke. At klær laget av petroleum ikke er spesielt bra for miljøet kommer vel neppe som noen overraskelse for de fleste. Mindre kjent er det kanskje at hver eneste gang du vasker syntetiske stoffer som polyester kan det falle av så mye som 2000 bittesmå biter mikroplast som til slutt finner veien til havet. Dette kan medføre store skader på de minste organismene som plankton, helt opp til de større pattedyrene.

model-849762_1920

Men det er ikke så håpløst som det kanskje kan virke. For 20 år siden var ikke bærekraftig mote engang et tema. I dag er det et begrep på de aller fleste motehus sin agenda. Og med det kommer nye muligheter. Polyester t-skjorten, den kan faktisk resirkuleres – noe som er positivt med tanke på at tekstilproduksjon av plast overraskende nok er dobbelt så høy som produksjon av plastflasker. Også resirkulerte flasker kan få nytt liv som kanskje en fleecegenser eller jakke. Dette betyr at hvert enkelt plagg sin livssyklus kan forlenges, så lenge det til slutt kastes på riktig sted og på riktig måte.

Nøkkelen ligger i å investere i kvalitet fremfor pris og noe klassisk fremfor trendy. Dette er noe av det viktigste – og enkleste – vi som forbrukere kan gjøre noe med. I tillegg utvikles det stadig nye tekstiler og metoder som er med på å gjøre det mulig å ta bedre valg. For at dette skal fortsette er det viktig å støtte de initiativtakerne i bransjen som jobber for å gjøre en forskjell.

Mye av skylden for den lite miljøvennlige utviklingen innen mote legges på fremveksten av lav-kostnadsforhandlere, slike som for eksempel H&M og Zara. De er begge pionerer innen ”fast fashion”, en markedsmodell som bygger på rask sirkulasjon av masseproduserte trender solgt til så lave priser at de burde få oss til å åpne øynene, i stedet for å åpne lommeboken. Men det er nettopp det de fleste av oss gjør; åpner lommeboken og lukker øynene.

Kanskje vi ikke fullt så komfortabelt skal lene oss tilbake, og rekke pekefingeren mot bedriftene. Våre handlinger – å forbruke mindre og stadig presse for positiv endring – kan føre til gjensidig endring og samarbeid. Vi må selv ta ansvar, og påvirke gjennom den enorme makten vi har som forbrukere. De kjøpsvalgene vi tar har en reell innvirkning, hvor enn små de kan virke. Så sørg for å handle riktig, både i og utenfor butikken.

Les også: “Bare” vesker i bærekraftige materialer.