Frityrolje som drivstoff? Funker det? Hvordan får man det til?
Her kommer en aldri så liten forklaring på hvordan det hele funker, eller i hvert fall hvordan jeg har gjort det.

8

For rundt åtte år siden fortalte en venn av meg at han hadde hørt om noen som hadde kjørt Amerika på tvers med planteolje som drivstoff.

Da må man sikkert være en bilmekaniker og supernerd for å få til, tenkte jeg. Men som vi gjør med så mangt, googlet jeg “planteolje som drivstoff”, og opp kom en norsk nettside som selger konverteringspakken man trenger for å bygge om bilen sin.

Man trenger ikke være mekaniker engang! Man trenger bare være litt handy. 

Det er meg, tenkte jeg, mens jeg allerede var i gang med å kvitte meg med bensinbilen min og lete etter brukte diesel-kassebiler.

Frityrbil_5

Få måneder senere var jeg i gang med ombyggingen.

Sette inn den ekstra tanken (80 liter), lage hull i gulvet på bilen, trekke slangene under bilen og opp til motorrommet. Her kuttet jeg i kjølevæske- og dieselslanger, og med enkle elektrodeler som videre ble trukket inn i styrhuset, var systemet på plass.

Om jeg var spent på å prøve! Jeg innviet med å kjøre fra folkehøyskolen utenfor Trondheim til Lofoten.

Siden da har jeg, grovt regnet, spart miljøet for 100.000 km dieselkjøring og min egen lommebok for 130.000 kroner. Og hatt veldig mye moro! Det føles naturlig nok veldig mye bedre å kjøre ut til surfen miljøvennlig, for ikke å snakke om kjøreturene mellom Lofoten og Østlandet, som det har blitt noen av med årene.

Frityrbil_1

Et viktig punkt er at jeg kjører på brukt frityrolje. Ikke palmeolje produsert for min kjøring. Nei, gatekjøkken og restauranters slitne, ferdigbrukte matolje. Jeg har hentet fra en rekke steder opp gjennom årene, og det er veldig mange hyggelige fjes å møte, når jeg spør om å ta med deres spesialavfall.

Jeg har hørt at utslippene fra frityroljen er ca 80 prosent renere enn dieseleksosen. Men ser man større på dette, at det nettopp er søppel, og skal brennes uansett, er det et nullutslippsystem. Jeg brenner det istedenfor avfallsanlegget.

Frityrbil_2

Hvordan det fungerer:

Oljen pumpes frem til motoren på samme måte som dieselen, og forbrennes på samme måte. (Noen fortalte meg at dieselmotoren i utgangspunktet ble laget for å kjøre på planteolje). Det vil si at det er ingenting som gjøres med selve motoren. Det er et ekstra drivstoffsystem som settes inn.

Oljen må ha en viss temperatur for å kunne flyte lett, og denne oppvarmingen skjer ved hjelp av kjølevæsken som tar en ekstra tur bak til oljetanken, og ved hjelp av et elektrisk varmeelement i filteret (som står bak sammen med tanken).

Jeg starter altså kjøreturene med 5 minutters kjøring på diesel for å varme opp oljen, før jeg trykker på en knapp, som gjør at oljen kommer inn til motoren istedenfor dieselen. Likeledes avslutter jeg med 5 minutters dieselkjøring for å ha diesel i slangene og motoren til neste oppstart. Oljen stivner nemlig når det blir kald. Alt ettersom hva slags olje som brukes.

Frityrbil_3Frityrbil_4

De fleste gatekjøkken brukte palmeolje til deres fritering tidligere. Fortsatt er det mange som bruker dette svineriet, men det er også heldigvis mange som har byttet til rapsolje. Dette er jo bedre for at regnskogen skal få stå (og ikke brukes til palmeoljeproduskjon), bedre for vår helse og mye lettere å jobbe med for oss frityrbilentusiaster.

Oljen må nemlig filtreres før den helles på tanken. Krydder- og påmfrirester er ikke bilen så glad for å skulle tygge. Så oljen helles gjennom en filterpose, hvor selv de minste partikler blir fanget opp.

Frityrbil_6

Når jeg skal ut på langtur fylles gjerne bilen med drivstoff og depoter lages underveis. Med samme forbruk som diesel, kommer man langt på et par tanker.

I høst i fjor skrev Isak Bang og jeg tre blogginnlegg her om vår langtur på frityr, sørover i Europa. Les og se mer her.

Her er også link til en annen sak NRK lagde, hvor mine brødre Inge og Håkon viser sakene.

Hvorfor er ikke dette større, har jeg spurt meg selv om. Hvorfor er det ikke flere som gjør dette?

Fordi folk ikke vet om det, tror jeg er en betydelig grunn. Samtidig må man gidde å grise med olje, mekke litt bil, hente og filtrere oljen. Det hele passer kanskje ikke naturlig inn i ni til fire-hverdagen.
Men bottom line for min del at dette gir en hel masse glede – det å realisere denne mulighet, og følelsen av å spare både miljø og drivstoff – artig før ungan!