Da har jeg gjort det igjen. Vært på langtur med familien. Har flydd i nesten ett døgn, over nesten halve kloden. Det er lett å finne forskjellige grunner til hvorfor det er greit denne ene gangen. Hvorfor jeg fortjener en ferie. Det er jo deilig å komme seg bort fra jobb og hverdagsliv, og få litt sol og varme. Men er det greit?

Arne Næss sa en gang at at det er greit å unne seg goder, så lenge man er bevisst på konsekvensene. Noe så enkelt som det vil kunne skape endring.

Men innerst inne føles det ikke bare bra… På en måte tenker jeg at nettopp ved det å reise på denne turen er jeg med på å kanskje bort denne muligheten for mine barnebarn. Kanskje denne plassen er ødelagt – naturen har tørket inn, havet har steget, eller det er fullt av søppel over alt. Men tilbake til Arne Næss, så bør vi ikke tenke så pessimistisk. Vi må ha håp for fremtiden, for da får vi energi til å gjøre noe!

Jeg vil helst ikke slutte å reise, vi får jo noen fantastiske opplevelser og det er veldig mørkt i Nordnorge på vinteren. Intill videre bør vel spesielt vi nordmenn først og fremst kutte drastisk ned på antall flyreiser pr år, og kanskje rett og slett tenke oss litt om i forhold til våre reisevaner.

IMG_1485

På vår reise har jeg tenkt på noen ting, her er 5 av dem.

1. Når vi først reiser, så føles det bra at vi er borte lenge. Vi er her i nesten 6 uker. Det er ikke en helgetur til New York. Jeg så at RyanAir vil droppe Rygge om det blir økning i flyskatten, det føles helt greit. Kanskje det blir færre helgeturer til London om man må betale litt mer. Det er helt greit for meg om det blir dyrere å reise med fly. Det er jo helt vilt at vi kan reise verden rundt på så kort tid som vi kan nå.

2. Jeg har lagt merke til hvor mye søppel som blir produsert på en flytur. Flyvertinnene går frem og tilbake med nye plastglass, mat pakket inn i masse emballasje, brus og snacks, og alt kastes i samme søppeldunk. Her tror jeg alle ser at det er noe galt, men de legger ansvaret på andre. Jeg kan jo ikke ta med meg all søpla fra flyet. Jeg må ha mat og drikke. Det er flyselskapet som må tilrettelegge. Det er flyplassen som må ta ansvaret. Ut av syne, ute av hodet. Glemt. Dette fikk meg til å gjøre litt research. Det flys over 100.000 flyturer hver dag, det er ca 40. millioner flyturer i året! Over 3 milliarder passasjerer i året! Det blir 25 millioner i måneden, og hvis vi tenker litt “worst case” så kan vi tenke at en person gjennomsnittlig drikker en aluminiumsboks med brus hver og at denne ender opp som restavfall. En brusboks består av 15 gram aluminium, det tilsvarer 3750 tonn aluminium i måneden! For å lage et Boeing 747 trenger man 75 tonn aluminium, dvs at hadde man resirkulert alle boksene så kunne man laget 50 nye fly i måneden! Det tilsvarer også at bare på en måned kunne man spart CO2-utslipp tilsvarende en personbil som kjører non stopp i 166 år, eller 1200 flytimer med en jumbojet. Energibesparelsen pr måned tilsvarer det totale årsforbruket av elektrisitet for over 10.000 husstander i norge. Og av 3750 tonn aluminium kan man lage 12500 tesla-karroserier (300kg)!

1 kg resirkulering av aluminium tilsvarer 10 kg C02 ekvivalenter og 46kWh energi.

Jeg tok kontakt med de største flyplassene i verden for å undersøke litt mer. Det ble noen positive og noen negative svar… USA er livredde for å få rare basilusker inn i landet. Derfor brenner de alt som har med mat å gjøre fra alle internasjonale flyvninger. Det har ingenting å si om du har åpnet brusen eller ikke, om det er papir, plast eller aluminium. Flyvertinna sa også at hun syntes det er helt sykt… Hong Kong tar imot en del av søpla og sorterer aviser, bokser og flasker, men det kommer mye ann på hvordan flyselskapene sorterer først. Gardermoen sorterer en del; papir (hovedsakelig aviser),  flasker/ bokser og restavfall som går til forbrenning. Flaske og boksreturen er en godt betalt fraksjon, og inntekten går uavkortet til utvalgte humanitære organisasjoner i Norge.  Ellers  la flyplassene ansvaret på flyselskapene og motsatt.

IMG_1965

3. Haiking på tur! Jeg haiket ofte hjem etter surfen. Og det var da jeg traff mange av de hyggelige og spennende menneskene på stedet. Jeg tror det er en av de beste måtene å bli kjent med de lokale på. Det er jo oftest de snille menneskene som stopper, de kjipe kjører jo forbi uansett. På haiketurene fikk jeg gode venner som viste meg plasser jeg ellers aldri ville sett som vanlig turist, og en større innsikt i hvordan landet fungerte. Spør noen om det er vanlig med haiking før du prøver, og som regel går det utmerket!

4. Det var ikke noen ordentlig resirkuleringsordning der vi var. Det gjorde faktisk vondt å kaste så mye søppel i samme dunk. Hjemme tømmer vi kanskje restavfallsposen en gang i måneden, her ble det vel nesten daglig. Vi er heldige i Norge som har denne muligheten.

2015-11-24 16.33.47-1

5. Gi noe tilbake til plassen du besøker! Det har alltid vært viktig for meg å gjøre noe tilbake til naturen for alle de fine opplevelsene jeg får rundt omkring i verden. Her har vi prøvd å ta en liten 2 minutters “beach cleanup” når vi var på stranda. Det krever så lite, og kan ha så mye å si! Tenk om den ene plastbiten var den som kunne festet seg rundt hodet på skilpadden, eller vært den siste biten som tettet magen på en fugl? Jeg er også så heldig at jeg har noen filmer som jeg kan dele og inspirere andre med. Jeg fikk arrangert to filmvisninger på en lokal kafe, der publikum kunne donere penger til en barnehage for barn med enslige mødre. Barnehagen ryddet søppel fra strendene en gang i måneden. Det er mange ting man kan finne på, og du har sikkert noen egenskaper som kan komme til nytte dit du eventuelt velger å reise.

artikkel