De kulturelle standardinnstillingene er utdatert. I 2016 er det tid for å oppgradere.

Når du får en ny smarttelefon, laptop, eller andre digitale dingser så kommer de med noen standardinnstillinger. Når du begynner å fikle, modifiserer du innstillingene for å gi det din personlige touch. Du legger inn bakgrunnsbilde av noen kompiser, favorittlåt som ringetone, laster ned de appene du vil ha: Spotify for musikk, Whitagram for bilderedigering, Tinder for dating, osv. Og sånn blir dingsen liksom litt mer «deg».

Dette kan også overføres til hvordan vi lever våre egne liv og hvordan samfunnet fungerer. Fordi vi blir programmert inn med noen kulturelle standardinnstillinger, og så modifiserer vi dem til å passe for oss og bli våre personlige liv. Men en del av de innstillingene du og jeg opprinnelig fikk, har dessverre gått ut på dato. Mitt nyttårsforsett er å bytte ut noen av utdaterte innstillingene, som er dårlige for meg og verden, med nye innstillinger som er bedre for meg og mer bærekraftige for verden.


Veggisburger med bacon

Gjennomsnittsnordmannens kjøttforbruk er ikke bærekraftig. Kjøttproduksjon er en hovedkilde til klimagassutslipp, regnskoghogst og ødeleggelse av havet. 2016 er året for å kutte ned på kjøtt. Jeg legger vekt på kutte ned, ikke kutte ut. Hvorfor? På grunn av fårikål, pinnekjøtt, leverpostei, pølser på grillen, og mammas kyllingsalat. Det finnes for mange gode kjøttmåltid som venner og familie er gira på å lage, og det skal de få lov til, med meg til bords. Bare ikke hver eneste dag.

Målet er å ha matvaner med god overvekt av grønt, og minimalt med kjøtt. Som å bestille en veggisburger med bacon. Det kan virke som en paradoksal bestilling, men det smaker digg og reduserer kjøttforbruket med godt over 80 prosent. Livet skulle vært som en veggisburger med bacon.


OPPGRADERING: Ikke kjøp kjøtt med hjem.

For å opprettholde en matvane uten så mye kjøtt lager jeg en innstilling for meg selv: Ikke kjøp kjøtt med hjem. Utenom leverpostei en gang i blant. Og kanskje når det kommer blodtørstige kompiser på middagsbesøk. Men da får de vente til freddan. Kjøttfreddan.

Den nye kjøpeloven

Å kjøpe nytt er vel noe av det mest fantasiløse man kan gjøre. Det gjelder alt fra klær, til sportsutstyr og interiør. I tillegg kan de fleste miljøproblemer kokes ned til et for høyt forbruk av ting og tang vi egentlig ikke trenger. Kjøpevanene våre er i dag stilt inn på at hvis vi trenger noe så løses det med en tur til kjøpesenteret eller IKEA, mens det samtidig florerer av akkurat det vi trenger på utallige bruktsjapper, loppiser og finn.no. Og der får du i tillegg noe med sjel.

Som regel er det ikke selve tingen man trenger, det er tjenesten eller opplevelsen den gir. Derfor burde vi utforske om vi kan låne eller leie før vi vurderer å kjøpe noe. Kanskje kan vi også reparere noe vi allerede har? Eller lage noe? Barfotspedaler av gamle converse for eksempel:


OPPGRADERING: Fikse – Bytte – Låne – Lage – Brukt – Nytt

Jeg tenker at optimalt sett burde verden slippe å produsere en ekstra ting kun på grunn av meg. I 2016 skal derfor forbrukerkjøret på rehabilitering, og jeg sitter igjen med et nytt prioriteringshierarki for mitt forbruksmønster: først fikse, bytte, låne, eller lage, før jeg kjøper brukt eller nytt.

 

Lavkarbonferie

Mitt største bidrag til klimagassutslipp er flyreiser. Og er generelt et av de største personlige klimagassbidragene for nordmenn. F.eks. én flyreise Oslo-Bali-Oslo gir nesten like mye CO2-utslipp som det årlige gjennomsnittet per person i verden: 4,5 tonn (se CO2 kalkulator her ) vs. 4,9 tonn CO2.

Data from World Bank

I tillegg kommer alle våre andre utslipp som gjør at vi som nordmenn ender opp på rundt 10 tonn i årlige utslipp. Misforstå meg rett, jeg er ikke mot at man skal reise ut og oppleve nye kulturer og steder. Men det at jeg skal ha et CO2-avtrykk langt over gjennomsnittet fordi jeg bare må dra på de årlige surfeturene til Bali, Frankrike, og Lofoten, og for ikke å glemme storbyhelgen i NY, er hverken solidarisk eller rettferdig.

Fake reklameplakat laget av aktivister i forbindelse med klimaforhandlingene i Paris. Klikk på bildet for å lese mer om det.


OPPGRADERING: Årlig CO2 FRA flyreiser max. 3 tonn.

I 2016 kutter jeg ned på flyreiser og skal bli bedre på å nyte lokale gleder som ikke krever så mye forurensing. Reisene mine fremover planlegges ut ifra mulighetene til tog, kollektiv, og kompiskjøring. Hvis jeg absolutt må ut å fly, så gjelder det å bli lenge, heller enn å fly ofte og kort. Men heldigvis finnes det mye god surf en biltur vestover, mye god snø en togtur nordover, og mye god padling en busstur sørover. Flyutslippene skal mer enn halveres og jeg gleder meg til å utforske nabolaget. Heia Nårje!


De nye standardinnstillingene legger grunnlaget for vaner som jeg mener er et bra bidrag til en mer bærekraftig verden, og som samtidig vil gi meg bedre livskvalitet. De kan lett adopteres fordi det er opp til hver enkelt hvordan man velger å tilpasse seg: de skal fungere som utgangspunkt, ikke regler. Det som er riktig for meg er ikke nødvendigvis riktig for deg. Du kan kopiere det som føles riktig og legge på din touch av vaner og løsninger sånn at det passer ditt eget liv. Å gi et bidrag til en bedre verden er hverken skummelt eller vanskelig, tvert i mot, det er faktisk ganske gøy. Men det krever mer enn minimum innsats.