Siden begynnelsen av 90-tallet har Norge brukt over 200 millioner kroner på sikkerhetstiltak ved Kola atomkraftverk; et verk som utgjør en stor atomtrussel. Riksrevisjonen har flere ganger påpekt viktigheten av at støtten ikke bidrar til forlengelse av driftstiden. Norske myndigheter har insistert på at bidraget ikke har bidratt til dette, men kraftverket har likevel fått driftskonsesjonen sin fordoblet med nye 30 år.

Kjernekraftverket på Kola-halvøya, beliggende bare 20 mil fra Norge, er en stor atomtrussel mot rikets sikkerhet i dag. Kraftverket ble satt i drift i 1973, og regnes som et av verdens farligste av uavhengige eksperter.

Kjernekraftverket utgjør en atomtrussel

Russland lar gamle atomanlegg forfalle og bruker heller store summer på å bygge nye atomanlegg utenlands, ifølge en rapport fra Bellona.

 

Verket har betydelige mangler, og da især mangelen på betong-kapselen som nyere verk har. Et eventuelt utslipp fra kjernekraftverket vil dermed komme lettere ut, og med de rette vindretningene vil det være katastrofalt for blant annet reindriftsnæringen og jordbruket i Norge.

Kjernekraftverket kan gi langvarige skadevirkninger

I dag, 30 år senere, ser man enda skadevirkningene etter Tsjernobyl-ulykken i Norge, og det er ventet at det vil være restriksjoner på matsanking i 20 år til, ifølge forskere ved Statens Strålevern.

Nils Bøhmer, kjernefysiker og daglig leder i Bellona, er bekymret over den stadige forlengelsen av driftstiden til Kola kjernekraftverk. Han mener at en driftsforlengelse vil øke sikkerhetsrisikoen betraktelig.

Forlengelse av driftstiden har ført til store protester blant russiske miljøvernere, da russiske myndigheter ikke har gjort miljøkonsekvensanalysene som er lovpålagte.

Bøhmer understreker at selv om anlegget vedlikeholdes, vil det gradvis slites ned. Det mest kritiske er ifølge Bøhmer, at reaktortankene gradvis mister sin styrke på grunn av langvarig stråling. Tankene er ikke mulige å skifte ut, og sjansen for at stålet sprekker øker markant ved langvarig drift.

Forlengelse av driftstiden har ført til store protester blant russiske miljøvernere, da russiske myndigheter ikke har gjort miljøkonsekvensanalysene som er lovpålagte. En forlengelse av reaktorenes levetid befinner seg derfor i en juridisk gråsone.

Norge gir støtte til økt sikkerhet

Norge har siden 1992 bevilget penger for å øke sikkerheten ved Kola kjernekraftverk. Midlene er gitt til tiltak som omfatter flere områder, blant annet sikring av nødstrøm til reaktorkjølingen i krisesituasjoner, samt bedre kommunikasjons- og overvåkningssystemer.

Det er uenighet om effektiviteten av norske tiltak, og dets rolle i å gjøre atomreaktorene tryggere. Riksrevisjonen påpekte imidlertid så langt tilbake som i 2001, at prosjektet for økt sikkerhet ved kjernekraftverket i Kola har en stor iboende målkonflikt i seg.

Målsetningene om å bedre sikkerheten ved kraftverket, uten å forlenge dets levetid virker nemlig å være uforenelig. Russiske myndigheter har ved flere anledninger påpekt at økt sikkerhet ved kjernekraftverket muliggjør en forlengelse av driftstiden til reaktorene.

Les også: Miljøvern på defensiven?

Les også: Hvordan kan vi imøtekomme en fossilfri framtid i Norge?

Som svar på tiltale hevder derimot norsk UD at man hele tiden har konsentrert seg om tiltak som ikke er ment å skulle forbedre selve strukturen ved anlegget, og dermed bidrar man ikke til å forlenge reaktorenes levetid.

Norske tiltak har hatt som mål å hindre alvorlige ulykker som følge av menneskelig svikt og mangel på fungerende reservesystemer ved kriser. På grunn av de alvorlige konsekvensene en ulykke ville ha for Norge, har UD uttalt at man har sett det nødvendig å fokusere på tiltak for økt sikkerhet ved kjernekraftverket, på tross av risikoen for en forlengelse i driftstid.

Norge prioriterer utenrikspolitiske hensyn ovenfor miljøet

Etter 2008 har Norge i større grad prioritert samarbeid om forberedelse til nedleggelse av gamle reaktorer. Utenriksdepartementet hevder at de tar opp spørsmålet rundt reaktorenes levetid med sine russiske kollegaer i alle relevante fora. Men på tross av norsk pågang, har altså russiske myndigheter valgt å forlenge levetiden til anlegget med det dobbelte av den planlagte driftstiden.

Nils Bøhmer mener atomkraftverket utgjør en atomtrussel

Nils Bøhmer er kjernefysiker og daglig leder i Bellona. Han mener driftsforlengelsen av atomkraftverket vil øke sikkerhetsrisikoen betraktelig.

 

Nettopp viktigheten av god kommunikasjon med Russland har vært verdsatt i Utenriksdepartementet. Et stadig argument for å fortsette samarbeidet med russiske myndigheter, er at det bringer åpenhet og informasjon rundt drift og fremtidig drift av kjernekraftverket. I 2015 jobbet Natur og Ungdom med et opprop ovenfor norske stortingspolitikere med den hensikt å stille et ultimatum ovenfor russiske myndigheter, hvor man satt en russisk dato for dekommisjonering som betingelse for fremtidig norsk støtte til tiltak ved Kola kjernekraftverk.

Flertallet i Stortingets Energi- og miljøkomité stilte seg først bak oppropet, og da med medlemmer fra både Høyre, SV, FrP, Venstre, MdG og KrF. Problemet var bare at avgjørelsen om støtte til oppropet ikke var i samsvar med regjeringens utenrikspolitiske interesse.

En lekket russisk rapport fra 2011 viser at de russiske kjernekraftverkene har alvorlige sikkerhetsmangler ved inntredelse av en større naturkatastrofe.

I et svarbrev understreker Høyres Nikolai Astrup, at man ikke kan stille seg bak ultimatumet på grunn av viktigheten av å holde dørene til Russland åpen. Astrup svarer at det vil være viktig å opprettholde dialog med Russland om nedstenging av de eldste reaktorene.

Går en usikker framtid i møte

Men hvilket innsyn er det vi har fått, hva vet vi om de videre planene? Atomreaktorene ved Kola har ved en rekke anledninger fått forlenget levetiden sin, og det uten at norske myndigheter har fått varsling om dette på forhånd. Dette altså på tross av hva som skal være et godt nabosamarbeid mellom landene. Den norske riksrevisjon har påpekt at det mellom landene heller ikke er tilfredsstillende utveksling av informasjon om radioaktiv forurensning.

Men hvilket innsyn er det vi har fått, hva vet vi om de videre planene?

Riksrevisjonen stiller spørsmål til om alle hendelser som forekommer ved de russiske kjernekraftverkene overhode blir varslet om. Det er flere eksempler på ulykker som er underrapportert, eller hvor det ikke er varslet internasjonalt.

En lekket russisk rapport fra 2011 viser at de russiske kjernekraftverkene har alvorlige sikkerhetsmangler ved inntredelse av en større naturkatastrofe.

Norsk bistand som argument for lenger driftstid

Selv om Norge har vært en viktig bidragsyter for oppgraderingen av Kola kjernekraftverk, har det vell og merke vært Russland selv som har tatt brorparten av kostnadene. Et økt sikkerhetsnivå ved kraftverket har også ført til at Norges innsats har blitt trappet ned de siste årene.

På 90-tallet da Russlands økonomi ikke hadde samme forutsetninger for å håndtere sikkerheten i like stor grad som i dag, var norsk bistand derimot særdeles viktig. Men slik er det ikke lenger i dag.

Bøhmer kritisk til Norges støtte til kjernekraftverket

Derfor mener Nils Bøhmer i Bellona at Norges politikk er avleggs. Bøhmer hevder at russiske atommyndigheter har brukt den norske støtten som et argument for å forlenge levetiden til Kola kjernekraftverk, noe som er i strid med Stortingets tidligere vedtak rundt støtten. Samtidig velger Bøhmer å sette fokus på hvordan russiske atommyndigheter bruker store summer på å eksportere russisk atomteknologi til en lang rekke andre land.

Russiske kjernekraftverk eies og drives av Rosenergoatom, som igjen er eid av det statlige selskapet ROSATOM. ROSATOM er en betydelig internasjonal aktør, med over 250 000 ansatte og andeler i store deler av verdens atomindustrimarked.

Men en ny urovekkende rapport fra Bellona viser at ROSATOM heller velger å bruke store ressurser på å eksportere egen atomindustri til utlandet, enn å prioritere utfasing av gamle og utslitte kjernekraftverk hjemme. Fra russisk hold, er hovedargumentet for å bygge flere kjernekraftverk på hjemmebane et spørsmål heller om økonomi enn miljø.

Når skal norske myndigheter tørre å legge makt bak våre krav om stenging av Kola kjernekraftverk?

Det handler om å frigjøre så mye naturgass som mulig på hjemmemarkedet for videresalg på det europeiske markedet, hvor man ifølge det russiske gasselskapet Gazprom, tjener fem ganger mer enn på det russiske hjemmemarkedet.

Må se på alternative energikilder

Det er finurlig hvordan den norske stat fortsetter å gi midler til et selskap som prioriterer eksport framfor hjemlige reparasjoner. Ikke minst er det rart at man velger å gi midler til et selskap som har råd til å både subsidiere utenlandske eksportprosjekter, samt oppgraderer landets atomvåpenarsenal.

Norges prinsipielle syn er at reaktorer med alvorlige designmessige svakheter som ikke kan rettes opp, skal stenges. Nå har vi altså en slik reaktor bare 20 mil fra grensen, og den skal nå også arbeide 30 år på overtid.

Når skal norske myndigheter tørre å legge makt bak våre krav om stenging av Kola kjernekraftverk? Ved dagens forhold, kan det virke som om UD handler ut fra vikarierende forhold, hvor man ikke lenger støtter russiske atommyndigheter med tanke på oppgradering av sikkerheten, men fordi vi ønsker å kjøpe oss innflytelse på den russiske siden.

Betaler vi for en plass ved bordet? Kanskje det heller er på tide at Norge følger riksrevisjonens gamle påpekning om å jobbe for at alternative energikilder også får vokse fram. La den kalde østavinden være et symbol på to ting, både hvor hardt en eventuell ulykke kan ramme, men også hvor stort potensial det ligger i vindenergien, også på Kola-halvøya.