Hva ser du får deg når du hører ordet Arktis?

Ordet er forbundet med isbjørner, hav og is. Det lager et bilde av isen som glinser i sola, havet som beveger seg som et lyseblått slør, og sjeldne dyr som lever i balanse med omgivelsene. Men er dette virkeligheten?

Forskere frykter at sommerisen i Arktis kan forsvinne.

Arktis er et unikt, men sårbart område. Det er sterkt utsatt for klimaendringer, og samtidig påvirker polarområdet andre steder av jorden gjennom blant annet smelting av is, utslipp av metan og påvirkninger på atmosfærens sirkulasjon.

Disse endringene skjer parallelt med forurensning, befolkningsøkning samt økonomisk verdiskapning og utvikling. Men hvordan påvirker dette Arktis?

Arktis er en viktig del av det globale klimasystemet, og er en av de siste områdene som ikke er dominert av menneskelig aktivitet. Likevel forskes det på hvordan vårt menneskelige fotavtrykk påvirker polområdene. Det viser seg at konsekvensene av vår aktivitet fører til at havisen smelter, som da påvirker den naturlige strålingsbalansen i det globale klimasystemet, og havnivået øker. I tillegg vil det varmere klimaet føre til økt ferskvannstilførsel fra isen og påvirke den naturlige strømningen i havsystemet.

Menneskelig aktivitet kan påvirke dirkete og indirekte på klimaet i Arktis.

Samtidig fører varmen til økt ferskvannstilførsel fra isen som påvirker den naturlige strømningen i havsystemet. Det sårbare nettverket av arktiske økosystemer trues spesielt i havisen der et mangfold av planter og levende organismer lever. Smelting av isen fører til at farvannet blir mer tilgjengelig, som kan resultere i økt menneskelig påvirkning i området. Store havområder som tidligere var dekket av is blir stadig mindre, og siden 1980 har isen redusert med hele 50 prosent.

«De siste tiårene har årstemperaturen økt omtrent dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet.»

Ifølge FNs klimapanel kan havet i Arktis være helt isfritt om sommeren innen 2050. Ved en minking i havis og snø ser vi også at dette forsterker klimaendringene. Dette skjer ved at solstrålene absorberes da det ikke lenger er en hvit overflate til å reflektere solenergien. Det betyr at overflatetemperaturen øker og vil forsterke effekten av globale klimaendringer.

Isbjørnen er sterk påvirket av klimaendringene, og må stadig kjempe for mat i et område som er under forandring.

Det er lett å tenke at alt dette skjer langt unna, så det kan da umulig påvirke oss. Men virkeligheten er annerledes.

Isbjørnen er bare et eksempel på tilsammen 938 arter som er i kategorien «sårbar» ifølge norsk rødliste, og endringer i hav og is kan få store konsekvenser. Når havet blir varmere, kommer det til å påvirke fiskebestanden i Norge. Hvis havet blir varmere, kan temperaturtoleransen til fisken bli for høy, slik at oppdrettsanleggene må flyttes. Eller verre, lagt ned.

Verdens ledere har blitt enige om at den globale temperaturøkningen må holdes under 2°C, og når to tredjedeler av karbonbudsjettet er brukt, blir det utrolig viktig å beskytte polområdet for utvinning av de nye havområdene som åpner seg når isen smelter. Arktis har et potensiale for en bærekraftig utvikling, som ivaretar økosystemet, og som styrker økonomisk verdiskapning. Men dette stopper ikke industrien til å utvinne og satse på ikke-bærekraftige løsninger.

Tidligere i år delte Regjeringen ut nye tillatelser til oljeleting i Barentshavet, og kun uker senere forpliktet vi oss i Paris-avtalen til å bidra til å begrense den globale temperaturstigningen ned til 1,5 grader. Spørsmålet reiser seg om hvilken framtid vi egentlig vil velge?

Hendingsforløpet fra 2016.

Fremtiden står på spill, og bildet bak ordet Arktis kan være en illusjon fra den virkeligheten som er i dag. Det er viktig at vi velger en fremtid hvor våre fotavtrykk ikke går utover polområdene og økosystemet som befinner seg der.

Se videoklipp: Når noen tror klimakrisen er en bløff