I am part of the sun as my eye is part of me. That I am part of the earth my feet know perfectly, and my blood is part of the sea. There is not any part of me that is alone and absolute except my mind, and we shall find that the mind has no existence by itself; it is only the glitter of the sun on the surfaces of the water.

–D. H. Lawrence

forside

I visse kulturelle historier og tradisjoner er troen på at Moder Jord er en levende gudinne et viktig prinsipp. I sjamanismen er det sett på som en sentral del både i deres filosofi og praksis. Fortsatt blir folk lært opp til å tro at Gudene fra verdensrommet viser at Jorden har følelser og tanker akkurat som alle andre bevisste levende vesener. Hun er ekstremt avansert, og fått tittelen «gudinne» på grunn av hennes ekstraordinære visdom, medfølelse og åndelige kraft. Det vakre i naturen og verden rundt oss er bare en svak refleksjon av den ufattelige indre skjønnheten i hennes store sjel.

Selv om jeg ikke er en av dem som tror at Jorden er en bevisst og levende entitet, synes jeg den menneskeligheten disse tradisjonene har gitt Jorden, er beundringsverdig og ikke minst veldig fin. Selv om det ikke er et levende vesen, har jeg stor tro på at Jorden kan føle på den skaden vi gjør «henne» – med den daglige forurensning som vi alle er mer eller mindre skyldige i, og den mangelen på respekt vi gir i lys av våre handlinger.

På mange måter tenker jeg at Jorden passer på oss. Solid og stødig føler vi det under føttene våre idet hun gir sin alltid tilstedeværende energi. Jordens element er fysisk og håndgripelig, og også svært sanselig – med vekt på kontakt gjennom lyder, følelse og duft. Men jeg har en følelse av at vi har mistet kontakten med henne.

nrI en verden fylt med så mye vi selv har skapt og såpass mye stimulering, kan vi av og til bli numne til våre egne sanser uten at vi legger merke til det. Som for eksempel evnen vi har til å høre, lukte og kjenne. Vi hører ord slik de blir artikulert, musikk slik det blir spilt, bakgrunnslyder litt i det fjerne.

Men når var sist gang vi virkelig lyttet? Vi lukter parfymen vår når vi tar på litt for mye, maten vi lager i hastverk, eksosen fra de altfor mange bilene. Men når var sist gang vi virkelig trakk pusten dypt og fylte kroppen med alle duftene? Vi kjenner det når pc’n på fanget vårt blir for varm, under foten når vi tråkker barbeint på en stein, kinnet mot et annet i en varm klem. Men når var sist gang vi virkelig kjente etter?

ja

Jeg mener vi må finne tilbake til kontakten med Jorden, noe vi kan gjøre ved å bruke sansene våre. Denne uken er det Jordens uke, og i den forbindelse vil jeg dele noen tips til noen måter du kan bringe jordens element inn i ditt liv.

Hør på lyden av føttene dine på jorden. Enten det er boots med hæler på brostein eller bare føtter på mosen, la disse lydene omfavne deg; til å koble deg med din kropp…jorden…alt livet rundt deg.

Ta på noe. Hva som helst. Åpne noe. Et vindu, en gardin, en glassflaske med en liten skrukork. Kjenn etter hva det du tar på er laget av. Finn ro og letthet i alt du rører.

Ta inn lydene fra selve naturen som den er. Vind som uler utenfor vinduet og tar tak vegger og tak, regndråper som faller på småstein. La disse lydene gi deg fri fra tiden. «jeg lever. jeg er her. dette er nå».

Drikk et glass kaldt vann og kjenn etter hvordan vannet glir ned i halsen og slukker tørsten. Vann gir – og ikke minst – opprettholder liv. Uten vann ville vi ikke vært noe.

Når våren og sommeren melder sin ankomst, kjenn på hvordan spirene og blomstene gir luften smak. Fyll kroppen med de gode, friske og naturlige duftene som omringer deg, og la deg inspirere av alle fargene naturen viser oss.

Gå barføtt når du har muligheten, spesielt ute hvis temperaturen tillater det – gå sakte og føl jorden under føttene dine.

Bruk mer tid utendørs. Du må ikke bestige fjell eller padle ned elver for å være ute. Sitt eller ligg på bakken eller gresset i en hage eller park, og fyll deg med jordens energi.

Prøv å ta med deg naturen inn. Å ha planter inne gir deg friskere luft, en følelse av å være mer i ett med naturen og gir positiv energi i hjemmet.

til

Jeg tror personlig kontakt med Jorden er en viss forutsetning for at vi skal gi en innsats i å gjøre Jorden godt. Jeg tror det er lettere å gjøre gode hverdagslige og miljøvennlige valg ved å føle at man er «nær» det som kjenner på konsekvensene våre. Jorden gir oss så mange muligheter. Vi kan klatre i fjellene, spise frukten fra trærne eller grønnsakene fra jorda, stå på ski i urørt pudder, danse i regnet, surfe på bølgene. Det handler ikke om å utnytte, men om å benytte. Og jo mer vi setter pris på og respekterer det hun gir oss, jo mer naturlig vil det være for oss å gi noe tilbake. For Jorden vil alltid være vår gudinne.